Til innholdet

Partisipp er ord, som presenterer handling eller tilstand som egenskap til dets subjekt eller objekt. Partisippene former man med spesielle partisipp suffiks. Det eksisterer 6 partisipp suffiks, 3 aktive, ANT , INT , ONT , og 3 passive, AT , IT , OT .

Partisipp som adjektiv

Et aktivt partisipp presenterer en handling eller en tilstand som beskrivelse av subjektet.

-ANT- under handlingen- handlingen er enda ikke avsluttet leganta slik, at man enda leser
-INT- etter handlingen- handlingen er allerede avsluttet leginta slik, at man leste tidligere
-ONT- før handlingen- handlingen er enda ikke begynt legonta slik, at man vil lese etterpå
  • Viro, kiu ankoraŭ legas, estas leganta viro. - En mann, som enda leser, er en lesende mann.
  • Viro, kiu antaŭe legis, estas leginta viro. - En mann, som leste tidligere, er en mann som har lest
  • Viro, kiu poste legos, estas legonta viro. - En mann, som skal lese etterpå , er en mann som skal lese

Et passivt partisipp presenterer handlingen eller tilstanden som beskrivelse av objektet:

-AT- under handlingen- handlingen er enda ikke avsluttet legata slik, at noen leser den
-IT- etter handlingen- handlingen er allerede avsluttet legita slik, at noen allerede har lest den
-OT- før handlingen - handlingen er enda ikke begynt legota slik, at noen vil lese den etterpå
  • Libro, kiun oni ankoraŭ legas, estas legata libro. - En bok, som man enda leser i, er en bok som leses.
  • Libro, kiun oni antaŭe legis, estas legita libro. - En bok, som man tidligere leste, er en lest bok.
  • Libro, kiun oni poste legos, estas legota libro. - En bok, som man skal lese senere, er en bok som skal leses.

Passive partisipp er mulig bare ved handlinger, som kan ha objekt. Det er ikke mulig å si f.eks. * okazata * , fordi okazi kan aldri ha objekt. Alle verb med IGX- suffiks er intransitive. Derfor * ...igxata * , igxita og ..igxota * er aldri mulig.

Vokalene i partisippene er de samme som vokalene i verb endelser AS, IS og OS . Også betydningen er meget lik, men ikke helt de samme. AS viser hovedsakelig nåtid av handlingen, mens ANT og AT viser fortsettelse eller repetisjon av handlingen. IS viser, at handlingen skjedde tidligere enn nå, mens INT og IT viser, at handlingen er fullført, eventuelt foran en annen handling. OS viser tid etter den nåværende, mens ONT og OT viser tilstand foran begynnelsen av handlingen, ofte med nyanse, at man har til hensikt å gjøre handlingen, at man planlegger den, eller at den snart skjer:

  • Li skribas. - Han skriver.

    Skrivingen skjer nå og vanligvis.

  • Tiam li estis skribanta en sia ĉambro. - Da var han opptatt med å skrive i rommet sitt.

    Skrivingen holdt på i den passerte tiden.

  • La letero estis skribata en la paŭzo. - Brevet ble skrevet i pausen

    Skrivingen fortsatte i pausen

  • Janjo havis en tiu nokto dormon maltrankvilan kaj interrompatan. - Janjo hadde den natten urolig og avbrutt nattesøvn.

    Det skjedde gjentatte avbrudd i søvnen.

  • Li skribis. - Han skrev.

    Skrivingen skjedde tidligere enn nå.

  • Kiam li estis skribinta la leteron, li foriris. - Da han hadde skrevet brevet, gikk han vekk.

    Etter at skrivingen var slutt, gikk han bort.

  • Li sendis la skribitan leteron al sia amiko. - Han sendte det skrevne brevet til sin venn.

    Skrivingen av brevet skjedde tidligere enn sendingen.

  • La letero estis skribita en la paŭzo. - Brevet var skrevet i pausen.

    Skrivingen skjedde ikke før pausen, men en gang i pausen nådde skrivingen sin slutt. Brevet ble da ferdig i pausen.

  • Li skribos. - Han skal skrive.

    Skrivingen skal skje en eller annen gang senere.

  • Li estis skribonta la leteron, sed devis subite foriri. - Han skulle til å skrive brevet, men måtte plutselig gå.

    Skrivingen var hensikten, men likevel skjedde det ikke.

  • Sur la tablo kuŝis aro de legotaj leteroj. - På bordet lå en samling med brev som skal leses.

    Brevene ventet på å bli lest. Noen burde lese dem, men enda har ingen gjort det.

Note: Noen eksperimenterer med partisipp som svarer til US- endelse, * UNT * og * UT *: * skribunta viro * = " en mann som skulle skrive ". * skributa letero * = " et brev, som man skulle skrive ". Men slike partisipp er ikke del av offisiell esperanto. Hvis man bruker dem, lykkes man ikke ofte i å bli forstått. Bare i spøkefull bruk kan de bli tolerert.

Partisipp som adverb

Partisipp med E- endelse viser en ytterligere handling som forholder seg til subjektet i setningen. I stedet for å si to setninger, en for hver handling, slår man setningene sammen til en:

  • Li legis sian libron kaj manĝis samtempe pomon.Manĝante pomon li legis sian libron. - Han leste boken sin og spiste samtidig et eple. → Mens han spiste et eple leste han boken sin.

    Spisingen fortsatte samtidig med lesingen.

  • j Li faris sian taskon. Poste li iris hejmen.Farinte sian taskon li iris hejmen. - Han gjorde oppgaven sin. Etterpå gikk han hjem. → Etter å ha gjort oppgaven sin gikk han hjem.

    Utførelsen av arbeidet var slutt før han gikk hjemmefra.

  • Li intencis skribi leteron. Tial li kolektis siajn skribilojn.Skribonte leteron li kolektis siajn skribilojn. - Han hadde til hensikt å skrive et brev. Derfor samlet han skrivesakene sine. → Før han skulle skrive et brev, samlet han sammen skrivesakene sine.

    Brevskrivningen var planlagt, men før enn den begynte, skjedde innsamlingen.

  • Ili laboris. Samtempe la mastro rigardis ilin.Ili laboris rigardate de la mastro. - De arbeidet. Samtidig så sjefen på dem. → De arbeidet mens de ble iakttatt av sjefen.

    Arbeidet og iakttagelsen skjedde samtidig.

  • Mi tute ne atendis lin, sed li tamen venis al mi.Li venis al mi tute ne atendite. - Jeg hadde slett ikke ventet han, men han kom likevel til meg. → Han kom til meg helt uventet.

    Ventingen ( som ikke skjedde) kunne vært tidligere enn hans ankomst.

  • Oni preskaŭ kaptis lin, sed li forkuris.Kaptote, li forkuris. - Man fanget han nesten, men han løp bort. → Da han skulle fanges, løp han bort.

    Da bortløpingen hendte, var fangingen i nær framtid.

Slike sammensatte setninger er oftest i skriftlig språk. De presenterer kompliserte forhold mellom flere saker i meget tett og noe vanskelig form. Det talte språket uttrykker ofte slike saker med flere ord.

I slike setninger må det adverbiale partisipp etter betydning være beskrivelse av subjektet til predikatet:

  • Farinte la taskon li iris hejmen. - Etter å ha gjort oppgaven gikk han hjem.

    Han gjorde oppgaven.

  • Ili laboris rigardate. - De arbeidet mens de blir betraktet.

    De ble betraktet.

Ikke si da: Promenante sur la strato venis subite ideo al mi en la kapon. Subjektet til predikatet venis er ideo . Setningen betyr da, at ideen spaserte på gaten, som sannsynligvis ikke er den ønskete betydningen. Det er nødvendig å si: Promenante sur la strato mi subite ekhavis ideon en la kapon. Eller: Kiam mi promenis sur la strato, venis subite ideo al mi en la kapon.

Partisipp som substantiv

Aktiv partisipp med O- endelse viser subjektets betydning til handlingen eller tilstanden. Passiv partisipp med O- endelse viser objektets betydning. Etter en spesiell regel viser normalt O- partisipp en person:

  • skribanto = skrivende person, en person som skriver
  • skribinto = en person som har skrevet, en person som har skrevet tidligere
  • skribonto = en person som skal til å skrive, en person som skal skrive etterpå
  • amato = en person som blir elsket, en person som en eller annen elsker
  • amito = en person som har blitt elsket, som en eller annen elsket tidligere
  • amoto = en person som kommer til å bli elsket, en person som en eller annen kommer til å elske
  • Kiam Nikodemo batas Jozefon, tiam Nikodemo estas la batanto kaj Jozefo estas la batato. - Da Nikodemus slo Josef, da var Nikodemus den slående og Josef den som ble slått.
  • La fuĝintoj kolektiĝis sur la kampo.La personoj, kiuj antaŭe fuĝis... - Flyktningene samlet seg på marken. {1} De personene som tidligere hadde flyktet..
  • La juĝotoj staris antaŭ la juĝisto.La personoj, kiujn oni intencis juĝi... - De som skulle dømmes sto foran dommeren. {1} De personene som man hadde til hensikt å dømme..

Man legger ikke til suffikset UL , fordi O- partisipp i seg selv viser personer.

Hvis det ikke handler om person, men om gjenstand, må man legge til suffikset AJX : skribitajxo , legatajxo , plenumitajxo , placxantajxo . Men når AJX er tilstede, er partisipp suffiks ofte overflødig. Normalt er det tilstrekkelig med skribajxo , legajxo , plenumajxo , placxajxo .

Noen ganger viser partisipp med O- endelse ikke personlige saker, som utfører en funksjon, særlig i matematikk o.l.

  • dividanto = tall, som deler, nevner
  • dividato = tallet som skal deles, dividend

Av et substantiv, som viser en person, kan man vanligvis lage et adjektiv, som betyr " forhold til personen ". Det er ikke mulig for substantiviske partisipp, fordi A- partisipp har andre betydninger:

  • novulonovula kurso = kurs for nye
  • komencantokomencanta kurso = "et kurs som begynner (noe)". Man kan da ikke bruke komencanta kurso i betydningen " kurs for begynnere", men man må si kurso por komencantoj (eller mulig porkomencanta kurso ).

Note: Ordet Esperanto (med stor forbokstav) var opphavelig et partisipp med betydningen " en håpende person", men det er nå navnet på språket, og blir ikke lenger sett på som partisipp. Man kan da lage adjektivet Esperanta = " forhold til språket Esperanto". Ordet esperanto ( med liten bokstav ) er likevel enda partisipp, og det betyr enda " en håpende person ".

Sammensatte verbformer

Med hjelpeverbet esti og diverse partisipp, kan man uttrykke meget eksakte forskjellige nyanser av mote, tid, varighet, oppfyllelse o.s.v. Enkle verb med AS, IS, OS, US og U er generelt å foretrekke, men i tilfeller, når man vil i detalj presentere handling, kan man bruke sammensatte former. Særlig kan man kombinere alle former av esti esti , estas , estis , estos , estu , estus med alle 6 partisipp. Det gir i prinsippet 36 mulige sammensatte verbformer. Noen av de formene er likevel knapt brukbare i praksis, fordi de uttrykker for fremmede eller for spesielle nyanser. Andre viser nyanser, som er nødvendige, men for hvilke det ofte eksisterer andre bedre uttrykksmåter. Her følger bare noen eksempler:

  • Li estas leganta libron. - Han leser en bok.

    Hans lesing av en bok fortsetter nå.

  • Li estis leganta libron. - Han holdt på å lese en bok.

    Hans lesing av en bok holdt på da.

  • Li estos leganta libron. - Han skal lese en bok.

    Hans lesing av en bok vil fortsette da.

  • Li estas leginta libron. - Han har lest en bok.

    Hans lesing av en bok er nå en overstått sak.

  • Li estis leginta libron. - Han hadde lest en bok.

    Hans lesing av en bok var da allerede en overstått sak.

  • Li estos leginta libron. - Han vil ha lest en bok.

    Hans lesing av en bok vil bli på den tiden en allerede overstått sak.

  • Li estus leginta libron, se... - Han skulle ha lest en bok, hvis..

    Hans lesing av en bok skulle vært en overstått sak, hvis..

  • Li estis legonta libron. - Han skulle til å lese en bok.

    Han var da klar for etterpå (snart) å lese en bok.

  • Li volas esti legonta libron. - Han vil lese en bok.

    Han vil, at han skal være klar for etterpå (snart) å lese en bok.

  • La libro estas legata. - Boken blir lest.

    Lesingen av boken holder på nå.

  • La libro estos legata. - Boken vil bli lest.

    Lesingen av boken vil fortsette da.

  • La libro estus legata, se... - Boken skulle vært lest, hvis..

    Lesingen av boken skulle fortsatt, hvis..

De sammensatte ANT- formene er meget sjelden nødvendige. De viser med betoning, at noe fortsetter, mens noe annet skjer. Vanligvis er det nok med enkle verb. I tilfelle kan man bruke (gxuste) tiam for å framheve samtid. De sammensatte INT- formene blir oftere brukt. De kan være nyttige for å vise, at en handling skjedde før en annen. Ofte viser sammenhengen dette tilstrekkelig godt. Ved behov kan uttrykk med jam , antauxe , jxus , post kiam eller antaux ol hjelpe.De sammensatte ONT- formene er brukbare for å vise snarlig og intens handling. Også baldaux og diverse verb kan vise det, ofte enda klarere.

De sammensatte IT- formene er litt forskjellig fra de sammensatte INT- formene. En sammensatt INT- form viser alltid handling, som skjedde før en annen handlingen. En sammensatt IT- form viser fullførelsen av en handling, eller handling, som har gitt et resultat. IT- formen kan jo vise tid tidligere enn andre, men meget ofte er det ikke slik:

  • Tiam li estis eltrovinta la veron. - Da hadde han funnet ut sannheten.

    Å finne ut av sannheten skjedde absolutt tidligere enn da. Hvis man vil uttrykke, at handlingenakkurat da ble fullført, bruker man et enkelt verb: Tiam li eltrovis la veron

  • Tiam la vero estis eltrovita. - Da var sannheten oppdaget.

    Finne ut av sannheten ble fullført da, eller tidligere, i følge sammenhengen. Enkle verbformer for passiv handling eksisterer ikke, men man kan i stedet for bruke en setning med subjektet oni : Tiam oni eltrovis la veron.

Noen ganger kunne det oppstå misforståelser, om IT- formen viser tidligere handling, eller handling, som er fullført. Da må man hjelpe seg med uttrykk i tillegg, som klart viser tid. I praksis er disse klargjøringene ofte ikke nødvendige: Kiam via domo estis konstruata, mia domo estis jam longe konstruita. Estis konstruita er tidligere tid sammenlignet med estis konstruata . Antauxe ni iradis en la lernejon Kaj iom lernis, Kaj poste ni estis konfirmitaj. Estis konfirmitaj er senere sammenlignet med iradis og lernis .

Noen ganger i stedet for å bruke esti + partisipp, lager man om partisippet til et verb, slik som man ofte gjør om andre adjektiv til verb: estas legantalegantas, estis legontalegontis, estus legintalegintus, estas legatalegatas, estos legitalegitos o.l.

Slike former er helt logiske og regelrett, men beklageligvis er de i praksis meget vanskelige å forstå. Ord som legintos inneholder sannsynligvis for mange opplysninger på altfor kompakt form. Normale sammensatte former med esti er mer brukbare i slike skjeldne tilfeller, når man ikke kan bruke vanlige enkle verbformer ( legis , legos o.s.v. )

Sed kelkaj tiaj mallongigitaj formoj efektive praktike iom enuziĝis. Precipe INTUS-formoj estas popularaj. Simpla US-formo estas tute sentempa, sed multaj tamen sentas US-verbojn kiel nuntempajn, kaj uzas INTUS ĉiam, kiam temas pri pasinteco: {1} = {2} Oni povas pli simple diri: {3}

Også ATAS- former forekommer tilstrekkelig ofte: Bezonatas novaj fortoj en nia organizo. = Estas bezonataj... Sercxatas nova redaktisto por la revuo. = Estas sercxata...

Passiv

Setninger med transitive verb kan man forme om fra aktiv ( vanlig setning) til passiv. Passiv er nesten motsatt måte å presentere en handling. Når man gjør setningen passiv, skjer 3 forandringer:

  • Objektet blir subjekt ( og mister sin N- endelse).
  • Predikatet blir et sammensatt verb: esti + passiv partisipp.
  • Det aktive subjektet forsvinner eller blir til de - tillegg.

La knabino vidas la domon. - Jenta ser huset.

  • la domonla domo
  • vidasestas vidata
  • la knabinode la knabino

La domo estas vidata de la knabino. - Huset blir sett av jenta.

Li batis sian hundon per bastono. - Han slo hunden sin med en stokk

  • sian hundonlia hundo
  • batisestis batata
  • li kan forsvinne

Lia hundo estis batata per bastono. - Hans hund ble slått med en stokk

Man bruker passiv for å bevege oppmerksomheten bort fra det aktive subjektet til handlingen. Også det gamle objektet ( det nye subjektet) får mer oppmerksomhet. Man bruker ofte passiv, når man snakker om meget generelle saker, når det knapt eksisterer noe aktivt subjekt.

Hvis man vil bevare i en passiv setning det originale subjektet til aktiv, må man bruke preposisjonen de : Ĝi estis trovita de mia frato. = Mia frato trovis ĝin. La piano estas ludata de vera majstro. = Vera majstro ludas la pianon. Preposisjonen de har mange betydninger, men ved passiv partisipp de viser normalt alltid handling. Hvis det likevel er risiko for misforståelse kan man bruke fare de : Ĝi estis forprenita fare de mi. = Mi forprenis ĝin.

Hvis subjektet i en passiv setning er en bisetning, infinitiv eller gradsadverb ( eller grad av adverbialt småord ), må det passive partisippet ha E- endelse: Oni interkonsentis, ke mi faru tion . Estis interkonsentite , ke mi faru tion. Oni ordonis al mi fari tion . Al mi estis ordonite fari tion. Oni atribuis multe ( = multon ) al tiu rakonto. Noen ganger forekommer et transitiv verb i en setning uten objekt. Hvis man gjør en slik setning passiv, blir resultatet en passiv setning uten subjekt. Partisippet skal også da ha E- endelse: Oni parolis pri tio. Pri tio estis parolate .

Passiv – partisippvalg

Valget av partisipp i passiv avhenger av det, som man vil uttrykke. Man må velge AT- partisipp, hvis man er interessert i litt etter litt fortsettelse av handlingen, eller hvis det handler om repetisjon av handlingen. Man velger IT- partisipp, hvis fullførelsen eller resultatet er viktigere. Man velger OT- partisipp, hvis det handler om tilstand før handlingen.

AT
varighet eller repetisjon
IT
fullføring eller resultat
OT
tilstand før handling

Når man nøler mellom AT og IT, kan man bruke kontrolluttrykk for å finne, hvilken nyanse som passer best.

Hvis man kan legge til iom post iom , plu Kaj plu eller ree Kaj ree uten å helt forandre meningen, da duger AT, fordi iom post iom og plu Kaj plu betoner fortsettelse, og ree Kaj ree betoner repetisjon.

Hvis man kan legge til definitive uten å ødelegge betydningen, da duger IT, fordi definitive uttrykker ferdiggjørelse eller oppnåelse av resultat.

  • Ŝi amis kaj estis [plu kaj plu] amata. - Hun elsket og ble [alltid] elsket.
  • Dum la teatraĵo estis [iom post iom] montrata, okazis strangaj aferoj en la salono. - Mens forestillingen ble vist [litt etter litt], skjedde underlige saker i salongen.
  • Tiu ĉi komercaĵo estas ĉiam volonte [ree kaj ree] aĉetata de mi. - Denne varen blir alltid gjerne [ på nytt og på nytt ] kjøpt av meg.
  • Mi sciigas, ke de nun la ŝuldoj de mia filo ne estos [ree kaj ree] pagataj de mi. - Jeg gjør oppmerksom på, at fra nå av vil gjelden til min sønn [ igjen og igjen ] ikke bli betalt av meg.
  • Estu trankvila, mia tuta ŝuldo estos [definitive] pagita al vi baldaŭ. - Vær rolig, alt jeg skylder skal bli (definitivt) betalt til deg snart.
  • Georgo Vaŝington estis [definitive] naskita la dudek duan de Februaro de la jaro mil sepcent tridek dua. - Georg Washington ble (definitivt) født den tjueandre februar i året 1732.

Noen verb har 2 forskjellige betydninger, og valg av partisipp er avhengig av, hvilken av de 2 betydningene som er målet. Et klassisk eksempel er verbet okupi , som kan bety enten " preni okupe " eller " teni okupe ". Ta er et øyeblikks handling, og derfor er fullførelsen interessant. Holding er likevel en lengrevarende sak, og derfor er fortsettelsen mer interessant. Etter taing følger holding, og før holding skjer taing. Derfor ved okupi kan man ofte bruke AT- formen eller IT- formen etter ønske uten noen praktisk forskjell. = Mia laboro nun "tenas min" (plu Kaj plu), cxar gxi antauxe "prenis min". Mi estas tre okupita de mia laboro. = Mia laboro ( definitive ) "prenis min", Kaj tial gxi nun "tenas min". Et annet eksempel er verbet "kovri": Li kovris la plankon per tapisxo. La planko estis kovrita (de li) per tapisxo. Her handler det definitivt om resultatet av handlingen " meti sur plankon ". Tapisxo kovris la plankon. La planko estis kovrata de tapisxo. Her handler det om litt etter litt fortsetning av handlingen "kusxi sur planko". Oftest bruker man IT- formen ved verb som okupi og kovri , men man har fritt valg avhengig av ideen om hva man vil uttrykke.

Noen ganger foretrekker man AT- partisipp, når handlingen bare er mulig i teorien, som ikke sikkert kan bli virkelighet, eller når handlingen er nektende, eller hvis sammenhengen på noen måte visker vekk ideen om fullførelse: Sxi estis nun en tia agxo, ke sxi devis esti konfirmata . Det handler bare om plikten til å bli konfirmert. Om konfirmasjonen finner sted, vet man enda ikke. Ili volas, ke tia aux alia sxangxo estu farata jam nun. Om forandringene blir gjennomført, vet man ikke. La unueco de Esperanto neniam estos rompata . Avbrytningen vil aldri bli gjennomført. Ecx vulpo plej ruza fine estas kaptata . Det handler om et prinsipp som alltid gjelder. Ideen om fortsettelse blir da viktigere enn ideen om fullførelse. Men det er også mulig å bruke IT- formen i slike setninger. Man har fritt valg for en slik nyanse, som man vil uttrykke.

Ved gjentatte handlinger bruker man normalt AT, fordi man er interessert i gjentagelsen, men noen ganger kan man konsentrere om fullførelsen av enhver repetisjon, og bruke IT. Hvis man viser det presise nummer av gjentagelser, blir ideen om fullførelse viktigere, og man bruker da vanligvis IT- formen: Dum la milito tiu vilaĝo estis ofte prirabata kaj bruligata. Dum la milito tiu vilaĝo estis kvarfoje prirabita kaj bruligita.

Note: Noen esperantister aksepterer ikke de foran nevnte prinsippene angående valg av AT og IT. Ifølge de esperantistene betyr AT i stedet " akkurat da ", og IT betyr ifølge dem " før da ". De bruker setninger som: * Mi estis naskata en Januaro. * * La sxlosilo estis perdata hieraux. * Subite li estis trafata de kuglo. * Slik språkbruk kaller man vanligvis "atismo" (også "tempismo"). I normal esperanto bruker man IT i slike setninger, og derfor bruker man ofte uttrykket "itismo" (også " aspektismo " ). Spørsmålet om itismo og atismo bestemmer definitivt 3 modellsetninger i Fundamento : Georgo Vasxington estis naskita la Dudek duan de Februaro de la jaro mil sepcent tridek dua. Li sentis sin tiel malfelicxa, ke li malbenis la tagon, en kiu li estis naskita . Mia onklo ne mortis per natura morto, sed li tamen ne mortigis sin mem Kaj ankaux estis mortigita de neniu; unu tagon, promenante apud la reloj de fervojo, li falis sub la radojn de veturanta vagonaro Kaj mortigxis.

Tibake til toppen