Til innholdet

Her er en kort forklaring på viktige grammatiske termer som brukes i denne grammatikken. Forklaringene er ordlagt med utgangspunkt i esperanto-grammatikken. I andre grammatikker (om esperanto eller andre språk) kan termene bli brukt på litt andre måter. Termene i lernu!-grammatikken følger mer eller mindre bruken i Plena Analiza Gramatiko av Kalocsay og Waringhien.

adjektiv
Ord som beskriver substantiv eller substantivaktige småord.
adverbial
Setningsledd som sier på hvilken måte, hvilket sted, på hvilken tid, med hvilket hjelpemiddel osv handlingen (eller tilstanden) til predikatet ble utført. Alle setningsledd som ikke er predikat, subjekt, objekt og predikativ, er adverbial.
adverb
Ord som brukes til å beskrive noe som ikke er substantiv eller substantivaktige småord (verb, adjektiv, adjektivlignende småord, andre adverber, adverblignende småord eller hele setninger).
affiks
En ordrot som vanligvis brukes til å lage sammensatte ord: suffiks eller prefiks.
afrikat
Konsonantlyd uttalt med helt avstengt luftstrøm, fulgt av en plutselig åpning, men bare akkurat så mye at luft kan passere med friksjonslyd.
aktiv
Den vanlige typen setning hvor subjektet er den som utfører handlingen til predikatet. Se passiv.
akkusativ
Den grammatiske endelsen -N.
apposisjon
Setningsledd som (normalt) står rett etter et annet setningsledd og som beskriver det samme med andre ord.
epitet
Adjektiv, adjektivaktig ord, adverb eller adverbaktiv ord, som direkte beskriver et annet ord.
infinitiv
Verbform som kan brukes som predikat.
frikativ
Konsonant som uttales ved at luften blir hindret, men ikke stoppet, slik at luften strømmer med en hørbar friksjon.
framtid
Verbbøyning som uttrykker handling eller tilstand i framtiden.
imperativ
Verbmodus som viser en kommando (en av bruksmåtene til volitiv i esperanto).
indikativ
Verbmodus som viser handlinger og reelle og faktiske tilstander
infinitiv
Verbmodus som viser handlinger og tilstander på en nøytral måte uten å indikere hvorvidt de er reelle eller inbilte.
interjeksjon
Småord som brukes som utrop
kondisjonalis
Verbmodus som viser handlinger og tilstander som er innbilte og ikke reelle.
konjunksjon
Småord som binder sammen setningledd som spiller samme rolle i en setning.
konsonant
Språklyd som uttales ved å stenge for luftstrømmen.
lateral
Konsonantlyd som uttales ved å stenge av kun midt i munnen. Luften strømmer fritt på begge sider av tungen.
modus
En av kategoriene under verbformer som uttrykker talerens ulike holdninger til det som blir sagt. Verbmodusene i esperanto er infinitiv, indikativ, volitiv og kondisjonalis.
nasal
Konsonantlyd som uttales med helt lukket munn. Luften går i stedet ut gjennom nesen.
benektelse
Nektende småord.
intransitiv
(om verb) som ikke kan ta objekt.
nominativ
Substantiv eller substantivliknende småord som ikke har rollemarkør (preposisjon eller akkussativendelse).
numeral
Småord som uttrykker tall.
objekt
Ordklasse som viser hvem som er direkte berørt av handlingen til predikatet. Noen ganger snakker man om «indirekte objekt». «Indirekte objekt» kalles i akkurat denne grammatikken «al-adjekto» (til adjektivet). Ordinært (direkte) objekt kalles også «akkussativobjekt». Indirekte objekt kalles tradisjonelt også «dativobjekt».
partisipp
Ord som viser handling eller tilstand som på en måte egenskapen til dets subjekt eller objekt.
passiv
En type «motsatt» setningsbygging hvor det som vanligvis (i aktiv) er objekt, framstår som subjekt.
plosiv
Konsonantlyd som uttales med fullt lukke, og deretter presser luft ut som en eksplosjon.
flertall
Grammatikalsk flertall: mer enn én ting.
predikativ
Setningsledd som beskriver subjektet eller objektet ved hjelp av verbet.
predikat
Hovedverbet i setningen. Verbet som vanligvis har subjekt.
prefiks
Affiks som man letter til før en ordrot.
preposisjon
Småord som viser ordklassen til det påfølgende setningsleddet.
preteritum
Verbform som uttrykker handling eller tilstand i fortid.
presens
Verbform som uttrykker handling eller tilstand i nåtid.
pronomen
Et lite ord som man bruker istedet for et substantivistisk setningsledd.
entall
Grammatisk entall.
subjekt
Ordklasse som (i en aktiv setning) viser den som utføre handlingen til predikatet.
subjunksjon
Småord som innleder delsetning og binder den sammen med hovedsetningen.
substantiv
Ord som kan ha rollen som hovedord i setningsledd som subjekt, objekt, vokativ, adjektiv, beskrivende, bisetninger eller predikativ.
suffiks
Affiks som man legger til etter en ordrot.
bisetning
Direkte beskrivelse (ikke verbord) hvis relasjon til det omtalte ordet viser rollemarkør (preposisjon eller akkussativendelse).
transitiv
(om verb) Som kan ha objekt.
verb
Ord som beskriver handling eller tilstand og som kan ta rollen som predikat i setningen. Som verb regner man også infinitiv, selv om den typen verb vanligvis ikke kan ta rollen som predikat.
vibrant
Konsonantlyd som uttales ved tett etterfølgende lukke- og åpnebevegelser (vibrering)
vokal
Språklyd som uttales uten å stenge for luftstrømmen, og som kan ha trykk
vokativ
Rolle som viser til hvem en ytring er rettet mot.
volitiv
Verbmodus som viser at handlingen eller tilstanden ikke er reell, men kun ønsket.
småord
Et ord som ikke behøver ending, men som kan stå i setninger slik som det er.
Tibake til toppen