Hva er Esperanto?
Det er et språk som er svært skikket til internasjonal kommunikasjon.
 
    Den indre ideen om esperanto er: på grunnlag av et nøytralt språk å rive ned gjerdene mellom folkeslag og venne menneskene til at de i sin neste ser kun et medmenneske og en bror.
Språket ble utformet av Ludwig Lazar Zamenhof, som skapte gramatikken med et minimum av unntak på grunnlag av europeiske språk. Ordforrådet er hovedsakelig basert på de romanske språkene, men det har også ord fra germansk og noe fra andre språk. Den første læreboka kom ut i 1887, og det nye språket tiltrakk etter hvert et brukersamfunn der det kom i gang en normal språkutviklingsprosess blant mennesker som tok det i bruk på mange felter, og skape også en egen språkkultur. To tiår senere ble de første barna født, som snakket med foreldrene sine også på esperanto – de første "innfødte" talerne. Slik kan man si at esperanto er et språk som først ble skapt for internasjonal kommunikasjon, men som så ble et kreolspråk for en esperantotalende diaspora.
Det ble skapt på grunnlag av ordforrådet i indoeuropeiske språk, men med det mål for øyet at det skulle være lett å lære. Gramatikken er derfor agglutinerende, et karakteristisk trekk ved tyrkiske og finn-ugriske språk, men på et dypere nivå er det også isolerende, som kinesisk og vietnamesisk, da morfemene også kan brukes som selvstendige ord. Det har en helt regelmessig grammatikk, og det kan skapes et enormt antall ord ved å sette dem sammen ved hjelp av et førtitalls affikser (f.eks. fra roten san- kan det lages ord som malsana , malsanulo , gemalsanuloj , malsanulejo , sanigilo , saniĝinto , sanigejo , malsaneto , malsanego , malsanegulo , sanstato , sansento , sanlimo , malsankaŭzanto , kontraŭmalsanterapio …) De viktigste ordklassene (substantiv, verb, adjektiv, adverb) er kjennetegnet ved faste endelser. Språkets regelmessighet gjør det særdeles lett å lære, og dets muligheter for å lage nye ord gjør det til et av de mest produktive språkene, for antallet ord som kan skapes er potensielt ubegrenset. Det kan gi uttrykk for alle nye ideer og tilstander. F.eks. kan man skrive en roman om fiktive firkantede marsboere og kalle dem tablo , tablino , tablido … Men kan forestille et menneske som går baklengs ( inversmarŝanto ), et middel mot dogmatisme ( maldogmigilo ), osv.
Viktige egenskaper
Den grunnleggende ideen om esperanto handler om å bygge toleranse og respekt mellom mennesker fra forskjellige folk og kulturer. Kommunikasjon er en vesentlig faktor i mellommenneskelig forståelse, og dersom denne kommunikasjonen skjer ved hjelp av et nøytralt språk, kan dette hjelpe følelsen av å møtes på like fot og med respekt for hverandre.
Internasjonalt
Esperanto er i hovedsak nyttig ved kommunikasjon mellom mennesker fra forskjellige nasjoner og når man ikke har et felles morsmål.
Nøytralt
Det hører ikke til noe folkeslag eller land, og fungerer derfor som et nøytralt språk.
Likeverdig
Når man bruker esperanto, føler man seg mer likeverdig fra et språklig synspunkt enn dersom man for eksempel snakker engelsk med en som har engelsk som morsmål.
Relativt enkelt
Takket være strukturen og konstruksjonen til språket er det mye lettere å beherske esperanto enn fremmede nasjonalspråk.
Levende
Esperanto lever og utvikler seg på samme måte som andre språk, og man kan uttrykke alle aspekter av menneskelige tanker og følelser på esperanto.
Rettferdig
Alle, som lærer Esperanto har god mulighet har mulighet å nå et høyt nivå i det, fra et språklig synspunkt, snakke med andre på samme nivå, uavhengig av språklig kilde.
Historie
- 
                
                1878Den første utkastet til esperanto, som Zamenhof kalte Lingwe Uniwersala, ble laget ferdig. Men det er svært forskjellig fra moderne esperanto. 
- 
                
                1887Zamenhof utgir, med hjelp av sin kone, den Unuan Libron, som presenterer den moderne esperanto. 
- 
                
                1889Det første esperanto-tidsskriftet, La Esperantisto, ble utgitt i Nürnberg, og den første esperantoklubben ble stiftet der. 
- 
                
                1905På den første Universalan Kongreson i Boulogne-sur-Mer deltok 688 mennesker. 
 Fundamento de Esperanto ble utgitt.  
- 
                
                1908Universala Esperanto-Asocio ble stiftet. 
- 
                
                1954UNESCO oppretter rådgivende forbindelser med UEA. Første UNESCO-resolusjon. 
- 
                
                1985Andre UNESCO-resolusjon. UNESCO oppfordrer medlemsstatene til å tilføye esperanto i undervisningsprogrammene sine. 
- 
                
                19876000 esperantobrukere deltar på den 72. verdenskongressen i Warszawa ved språkets hundreårsjubileum. 
- 
                
                2008Esperanto-versjonen av Wikipedia, det største leksikonet på nettet, når 100 000 artikler. 
- 
                
                2009Man kan ta esperanto-eksamen ved tre nivå (B1, B2, C1) i de fire grunnleggende ferdighetene: lese- og lytteforståelse og skriftlig og muntlig kommunikasjon. etter det felles europeiske rammeverket for språk. 
- 
                
                2012Google Translate tilføyer esperanto som sitt 64. språk. 
- 
                
                2015Duolingo har utgitt kurs i Esperanto for engelsktalende. 
- 
                
                2016Det er kommet en ny versjon av lernu! 
Esperanto er...
- 
            
            Del 1Esperanto er et språk som passer for alle. 
- 
            
            Del 2Esperanto er et språk med mange funksjoner. 
- 
            
            Del 3Esperanto er et språk som blir brukt på mange måter. 
- 
            
            Del 4aEsperanto er et språk som kan læres og verd å lære. 
- 
            
            Del 4bEsperanto er et språk som kan læres og verd å lære. 
- 
            
            Del 5Esperanto er et språk med fargerik bevegelse. 
- 
            
            Del 6Esperanto er et språk for fremtiden. 
Grammatikk
Alfabet
Her ser du Esperanto-alfabetet. Hver bokstav har alltid den samme lyden, og rettskrivingen er helt regelbundet. Klikk på eksemplene for å høre uttalen!
- Aa ami å elske
- Bb bela pen
- Cc celo mål
- Ĉĉ ĉokolado sjokolade
- Dd doni å gi
- Ee egala lik, likeverdig
- Ff facila enkel
- Gg granda stor
- Ĝĝ ĝui å nyte
- Hh horo time
- Ĥĥ ĥoro kor
- Ii infano barn
- Jj juna ung
- Ĵĵ ĵurnalo tidsskrift
- Kk kafo kaffe
- Ll lando land
- Mm maro hav
- Nn nokto natt
- Oo oro gull
- Pp paco fred
- Rr rapida rask
- Ss salti å hoppe
- Ŝŝ ŝipo skip
- Tt tago dag
- Uu urbo by
- Ŭŭ aŭto bil
- Vv vivo liv
- Zz zebro zebra
Substantiv
På Esperanto slutter alle substantiver med -o. (Substantiver (navnord) er navn på saker og ting.)
- 
                                     domo
                                            hus domo
                                            hus
- 
                                     libro
                                            bok libro
                                            bok
Flertall
For å vise flertall, legger du til endelsen -j:
- 
                                     domoj
                                            hus (fl.) domoj
                                            hus (fl.)
- 
                                     libroj
                                            bøker libroj
                                            bøker
Objekt
På Esperanto viser vi det direkte objektet i setningen ved å legge til -n. Det gjør at vi kan endre rekkefølgen på ordene uten å endre betydningen av setningen. (Det direkte objektet er det som direkte blir utsatt for handlingen.)
- 
                                     La hundo amas la katon
                                            Hunden elsker katten. La hundo amas la katon
                                            Hunden elsker katten.
- 
                                     La kato amas la hundon
                                            Katten elsker hunden. La kato amas la hundon
                                            Katten elsker hunden.
Adjektiv
På Esperanto slutter alle adjektiver med -a. (Adjektiver brukes til å beskrive substantiver.)
- 
                                     alta
                                            høy alta
                                            høy
- 
                                     bela
                                            pen bela
                                            pen
Prefikser
Se! Ved å legge til mal- foran et ord, endrer du betydningen til det motsatte.
- 
                                     malalta
                                            lav malalta
                                            lav
- 
                                     malbela
                                            stygg malbela
                                            stygg
mal- er ett eksempel på prefiksene. Et prefiks legges til foran et ord for å lage et nytt ord. Esperanto har 10 slike prefikser.
Suffikser
Det finnes også mange andre måter man kan lage nye ord på ved hjelp av spesielle endelser. For eksempel blir ting mindre eller svakere når du legger til -et-.
- 
                                     dometo
                                            hytte, stue dometo
                                            hytte, stue
- 
                                     libreto
                                            hefte libreto
                                            hefte
-et- er et eksempel på et suffiks. Et suffiks setter man etter et ord for å lage et nytt ord. På esperanto finnes 31 forskjellige suffikser.
Verb
Verb er selvfølgelig veldig viktige. Men du kommer til å se at på Esperanto er de også veldig enkle! (Verb er ord som viser handling, alle ord som på norsk kan ha "å" foran seg.)
- 
                                     ludi
                                            å leke, å spille ludi
                                            å leke, å spille
- 
                                     ridi
                                            å le ridi
                                            å le
Verbformer
Infinitiver (verb i nevneform) slutter på -i. Verb i nåtid slutter alltid på -as, i fortid på -is, og i fremtid på -os (Enkel fremtid finnes ikke på norsk). Det er ingen sterke verb!
- mi estas jeg er
- mi estis jeg var
- mi estos jeg skal være/blir
- vi estas du/dere er
- vi estis du/dere var
- vi estos du skal være/blir
- li estas han er
- li estis han var
- li estos han skal være/blir
- ŝi estas hun er
- ŝi estis hun var
- ŝi estos hun skal være/blir
- ĝi estas det er
- ĝi estis det var
- ĝi estos det skal være/blir
- ni estas vi er
- ni estis vi var
- ni estos vi skal være/blir
- ili estas de er
- ili estis de var
- ili estos de skal være/blir
Adverb
Man lager adverb ved hjelp av endelsen -e. (Adverb er ord som beskriver verb.)
- 
                                     silente
                                            stille silente
                                            stille
- 
                                     rapide
                                            raskt, fort rapide
                                            raskt, fort
 
                                                             
                                                             
                                                     
                    
                 
                    
                 
                    
                 
                    
                 
                    
                 
                    
                