Til innholdet

Her er en kort forklaring på viktige grammatiske termer som brukes i denne grammatikken. Forklaringene er ordlagt med utgangspunkt i esperanto-grammatikken. I andre grammatikker (om esperanto eller andre språk) kan termene bli brukt på litt andre måter. Termene i lernu!-grammatikken følger mer eller mindre bruken i Plena Analiza Gramatiko av Kalocsay og Waringhien.

adjektivo (adjektiv)
Ord som beskriver substantiv eller substantivaktige småord.
adjekto (adverbial)
Setningsledd som sier på hvilken måte, hvilket sted, på hvilken tid, med hvilket hjelpemiddel osv handlingen (eller tilstanden) til predikatet ble utført. Alle setningsledd som ikke er predikat, subjekt, objekt og predikativ, er adverbial.
adverbo (adverb)
Ord som brukes til å beskrive noe som ikke er substantiv eller substantivaktige småord (verb, adjektiv, adjektivlignende småord, andre adverber, adverblignende småord eller hele setninger).
afikso (affiks)
En ordrot som vanligvis brukes til å lage sammensatte ord: suffiks eller prefiks.
afrikato (afrikat)
Konsonantlyd uttalt med helt avstengt luftstrøm, fulgt av en plutselig åpning, men bare akkurat så mye at luft kan passere med friksjonslyd.
aktivo (aktiv)
Den vanlige typen setning hvor subjektet er den som utfører handlingen til predikatet. Se passiv.
akuzativo (akkusativ)
Den grammatiske endelsen -N.
apozicio (apposisjon)
Setningsledd som (normalt) står rett etter et annet setningsledd og som beskriver det samme med andre ord.
epiteto (epitet)
Adjektiv, adjektivaktig ord, adverb eller adverbaktiv ord, som direkte beskriver et annet ord.
finitivo (infinitiv)
Verbform som kan brukes som predikat.
frikativo (frikativ)
Konsonant som uttales ved at luften blir hindret, men ikke stoppet, slik at luften strømmer med en hørbar friksjon.
futuro (framtid)
Verbbøyning som uttrykker handling eller tilstand i framtiden.
imperativo (imperativ)
Verbmodus som viser en kommando (en av bruksmåtene til volitiv i esperanto).
indikativo (indikativ)
Verbmodus som viser handlinger og reelle og faktiske tilstander
infinitivo (infinitiv)
Verbmodus som viser handlinger og tilstander på en nøytral måte uten å indikere hvorvidt de er reelle eller inbilte.
interjekcio (interjeksjon)
Småord som brukes som utrop
kondicionalo (kondisjonalis)
Verbmodus som viser handlinger og tilstander som er innbilte og ikke reelle.
konjunkcio (konjunksjon)
Småord som binder sammen setningledd som spiller samme rolle i en setning.
konsonanto (konsonant)
Språklyd som uttales ved å stenge for luftstrømmen.
lateralo (lateral)
Konsonantlyd som uttales ved å stenge av kun midt i munnen. Luften strømmer fritt på begge sider av tungen.
modo (modus)
En av kategoriene under verbformer som uttrykker talerens ulike holdninger til det som blir sagt. Verbmodusene i esperanto er infinitiv, indikativ, volitiv og kondisjonalis.
nazalo (nasal)
Konsonantlyd som uttales med helt lukket munn. Luften går i stedet ut gjennom nesen.
negacio (benektelse)
Nektende småord.
netransitiva (intransitiv)
(om verb) som ikke kan ta objekt.
nominativo (nominativ)
Substantiv eller substantivliknende småord som ikke har rollemarkør (preposisjon eller akkussativendelse).
numeralo (numeral)
Småord som uttrykker tall.
objekto (objekt)
Ordklasse som viser hvem som er direkte berørt av handlingen til predikatet. Noen ganger snakker man om «indirekte objekt». «Indirekte objekt» kalles i akkurat denne grammatikken «al-adjekto» (til adjektivet). Ordinært (direkte) objekt kalles også «akkussativobjekt». Indirekte objekt kalles tradisjonelt også «dativobjekt».
participo (partisipp)
Ord som viser handling eller tilstand som på en måte egenskapen til dets subjekt eller objekt.
pasivo (passiv)
En type «motsatt» setningsbygging hvor det som vanligvis (i aktiv) er objekt, framstår som subjekt.
plozivo (plosiv)
Konsonantlyd som uttales med fullt lukke, og deretter presser luft ut som en eksplosjon.
pluralo (flertall)
Grammatikalsk flertall: mer enn én ting.
predikativo (predikativ)
Setningsledd som beskriver subjektet eller objektet ved hjelp av verbet.
predikato (predikat)
Hovedverbet i setningen. Verbet som vanligvis har subjekt.
prefikso (prefiks)
Affiks som man letter til før en ordrot.
prepozicio (preposisjon)
Småord som viser ordklassen til det påfølgende setningsleddet.
preterito (preteritum)
Verbform som uttrykker handling eller tilstand i fortid.
prezenco (presens)
Verbform som uttrykker handling eller tilstand i nåtid.
pronomo (pronomen)
Et lite ord som man bruker istedet for et substantivistisk setningsledd.
singularo (entall)
Grammatisk entall.
subjekto (subjekt)
Ordklasse som (i en aktiv setning) viser den som utføre handlingen til predikatet.
subjunkcio (subjunksjon)
Småord som innleder delsetning og binder den sammen med hovedsetningen.
substantivo (substantiv)
Ord som kan ha rollen som hovedord i setningsledd som subjekt, objekt, vokativ, adjektiv, beskrivende, bisetninger eller predikativ.
sufikso (suffiks)
Affiks som man legger til etter en ordrot.
suplemento (bisetning)
Direkte beskrivelse (ikke verbord) hvis relasjon til det omtalte ordet viser rollemarkør (preposisjon eller akkussativendelse).
transitiva (transitiv)
(om verb) Som kan ha objekt.
verbo (verb)
Ord som beskriver handling eller tilstand og som kan ta rollen som predikat i setningen. Som verb regner man også infinitiv, selv om den typen verb vanligvis ikke kan ta rollen som predikat.
vibranto (vibrant)
Konsonantlyd som uttales ved tett etterfølgende lukke- og åpnebevegelser (vibrering)
vokalo (vokal)
Språklyd som uttales uten å stenge for luftstrømmen, og som kan ha trykk
vokativo (vokativ)
Rolle som viser til hvem en ytring er rettet mot.
volitivo (volitiv)
Verbmodus som viser at handlingen eller tilstanden ikke er reell, men kun ønsket.
vorteto (småord)
Et ord som ikke behøver ending, men som kan stå i setninger slik som det er.
Tibake til toppen