Til innholdet

Ord med noen av endelsene I , AS , IS , OS , US eller U er verb. Verb viser gjøremål av handling eller permanent tilstand.

  • Verbendelser (finitivo) er verb med noen av endelsene AS , IS , OS , US og U . Et slikt verb har rolle som predikat til setningen.
  • Infinitiv er et verb med I-endelse . Et slikt verb har ikke rolle som predikat, men har diverse andre roller i setninger.

Finite verb

Det eksisterer tre moder av infinitive verb: indikativ , imperativ og kondisjonalis .

Indikativ

Indikativ er en mode, som viser handling og tilstand virkelig og effektiv. I indikativ må man skille mellom tre tider: presens , preteritum og futurum .

Presens: AS- endelse

Verb i presens, et verb med AS- endelse, viser, at handlingen eller tilstanden er reell, virkelig, og at den er begynt, men ikke avsluttet. Det betyr, at handlingen eller tilstanden skjer akkurat nå, eller at den skjer vanligvis, eller at saken er gyldig alltid:

  • laboras = Handlingen «labori» har startet, men er ennå ikke avsluttet
  • estas = Tilstanden «esti» har startet, men er ennå ikke avsluttet
  • Mi sidas sur seĝo. - Jeg sitter på en stol.

    Sittingen er virkelig og någjeldende.

  • Mi estas advokato. - Jeg er advokat.

    Profesjonen er virkelig og någjeldende.

  • Kvar kaj dek ok faras dudek du. - Fire og atten blir tjueto.

    Det gjelder alltid.

  • Nun mi legas. - Jeg leser nå.

    Lesingen skjer virkelig nå.

  • Hodiaŭ mi studas Esperanton. - I dag studerer jeg esperanto.

    Jeg studerer muligens ikke i øyeblikket for samtalen, men jeg begynte studeringen i dag og har enda ikke avsluttet den.

  • En la vintro oni hejtas la fornojn. - Om vinteren varmer man opp i ovnen.

    Det skjer alle vintre, tidligere og i framtiden.

  • Mi loĝas ĉi tie tri jarojn. - Jeg har bodd her i tre år.

    Mitt boende har vart i tre år, og fortsetter enda.

Noen ganger i fortellingene bruker man AS- tiden for tiden til fortellingen, for den tiden, som fortellingen har nådd. Slik spesiell stil kan gjøre fortellingen mer livlig:

  • Ne suspektante ion li iradis tra la arbaro. Subite eksonas pafo. - Uten å mistenke en eller annen gikk han gjennom skogen. Plutselig lyder et skudd.

    Først bruker fortelleren preteritum for fortiden, men etterpå bytter han til presens for at tilhøreren eller leseren skal føle at han liksom er til stede, og kan høre skuddet.

Preteritum: IS- endelse

Verb i preteritum, et verb med IS- endelse, viser, at handling eller tilstand er virkelig, men skjedde en gang foran øyeblikket av samtalen. Normalt er handlingen eller tilstanden alt avsluttet:

  • laboris = Handlingen " labori " hendte tidligere
  • estis = Handlingen " esti " hendte tidligere enn nå
  • Mi sidis tiam sur seĝo. - Jeg satt da på en stol.

    Sittingen skjedde virkelig i den passerte tiden.

  • Mi estis knabo. - Jeg var en gutt.

    Guttaktig var virkelig i den angående passerte tiden.

  • Hieraŭ mi renkontis vian filon, kaj li ĝentile salutis min. - I går møtte jeg din sønn, og han hilste høflig på meg.
  • Mi loĝis ĉi tie tri jarojn. - Jeg har bodd her tre år.

    Jeg har bodd her tre år, men ikke nå lenger.

Hvis man vil vise nyanser til passert tid, bruker man forskjellige tilleggsord, men kan også bruke sammensatte verbformer . Nesten alltid er det tilstrekkelig med enkel preteritum.

Noen ganger ser man IS- former, som viser noe, som blir oppfylt i framtiden . Det er feil. Man må bruke OS- formen, eller, hvis man vil være mer presis, estos...inta . Ikke si da: Mi venos al vi, kiam mi * finis * mian taskon. Diru: Mi venos al vi (post) kiam mi finos mian taskon. Eller: Mi venos al vi, kiam mi estos fininta mian taskon.

Futurum: OS- endelse

Verb i futurum, et verb med OS- endelse, viser, at handlingen eller tilstanden ikke begynner i øyeblikket til samtalen. Forståelig er framtiden alltid usikker, men futurum viser, at taleren tenker, at saken virkelig vil skje:

  • laboros = Handlingen " labori " er enda ikke begynt men skal jo begynne
  • estos = Tilstanden " esti " er enda ikke begynt, men etter litt tid skal den virkeliggjøres
  • Mi sidos poste sur seĝo. - Jeg skal sitte på en stol etterpå.

    Hans sitting kommer til å skje senere.

  • Mi estos riĉulo. - Jeg skal bli rik.

    Rikdomstilstanden er framtidsfaktum.

  • Mi rakontos al vi historion. - Jeg skal fortelle historien til deg.

    Fortellingen er enda ikke begynt.

  • Morgaŭ estos dimanĉo. - I morgen er det søndag.
  • Mi loĝos ĉi tie tri jarojn. - Jeg skal bo her i tre år.

    Bosettingen min er enda ikke begynt, men når den begynner, varer den virkelig i tre år.

Volativ ( imperativ ): U- endelse

Verb i imperativ, verb med U- endelse, viser, at tilstanden ikke er virkelig, men ønsket, ville, beordret eller mål. Imperativ viser ikke tiden til handlingen, men handlingen finnes vanligvis i framtiden:

  • laboru = Handlingen " labori " er ønsket, bedt, beordret eller mål
  • estu = Tilstanden " esti " er ønsket, bedt om, beordret eller mål
  • Sidu sur seĝo! - Sitt på stolen !

    Ordre eller bønn.

  • Estu viro! - Vær mann !

    Ordre eller bønn.

  • Ludoviko, donu al mi panon. - Ludvik, gi brød til meg.
  • Ni legu la unuan ĉapitron. - Vi leser første kapittel.

    Uttrykk av ønske.

  • Ĉu ni iru al la dancejo? - Skal vi gå til danselokalet ?

    Spørsmål om vilje. Den virkelige betydningen av denne setningen er oftest et høflig forslag. Sammenlign med høflige anmodninger her senere.

Hos imperativ forlater man meget ofte subjektet, hvis det er pronomenet vi : Venu tuj! = Vi venu tuj! Men en slik forlating er kun mulig i en hovedsetning, ikke i en bisetning.

Imperativ i ke - setninger

Volativ blir brukt i ke - setninger , hvis hovedsetningen på noen måte viser vilje, mål, mening o.l.

  • Mi volas, ke vi laboru. - Jeg vil, at du skal arbeide.

    Arbeidet er ønskelig.

  • Li petas, ke mi estu atenta. - Han ber, at jeg må være oppmerksom.
  • Estas necese, ke ni nun unu fojon por ĉiam faru finon al tiu ĉi stato. - Det er nødvendig, at vi nå en gang for alle gjør slutt på denne tilstanden.

Høflig anmodning

For å uttrykke høfligere sin vilje kan man bruke ordet bonvolu pluss infinitiv. Man kan også legge til et annet høflig uttrykk som mi petas , eller lignende:

  • Bonvolu sidi ĉi tie! = Sidu ĉi tie, mi petas! - Vær snill og sitt her ! = Jeg ber deg, sitt her !
  • Bonvolu fermi tiun ĉi fenestron! = Fermu la fenestron, mi petas! - Vær snill å lukk dette vinduet ! = Lukk vinduet, vær så snill !

Absolutt ikke bruk dobbel U- form. Ikke si: Bonvolu sidu....

Note: Noen bruker i stedet for bonvole.. U , f.eks.: Bonvole sidu cxi tie ! Det er tilstrekkelig logisk alternativ, men det er hverken en vane eller tradisjon.

Kondisjonalis: US- endelse

Kondisjonalt verb, verb med US- endelse er brukt for handling og tilstander som ikke er reelle, innbilte eller fantasier. US- formen viser ikke tiden til handlingen:

  • laborus = Handlingen " labori " er innbilt
  • estus = Tilstanden " esti " er innbilt
  • Se mi estus riĉa, mi ne laborus. - Hvis jeg hadde vært rik, hadde jeg ikke arbeidet.

    Det handler om uvirkelighet, innbilt tilstand og handling.

  • Se mi estus sana, mi estus feliĉa. - Hvis jeg hadde vært frisk, hadde jeg vært lykkelig.
  • Se mi nur loĝus en palaco! - Hvis jeg bare hadde bodd i et palass !

    Boligen er ønskelig, men jeg vet, at det ikke er mulig, at det bare er fantasi.

  • Mi ne farus la eraron, se li antaŭe dirus al mi la veron. - Jeg ville ikke gjort feilen, hvis han på forhånd hadde sagt sannheten til meg.

    Både farus , og dirus her forteller om innbilte handlinger i fortiden. Hvis man vil, kan man vise fortiden med estus dirinta .

Man bruker også kondisjonalis for å mildne presentasjonen av bønn eller ønske:

  • Mi dezirus aĉeti kelkajn aferojn. - Jeg skulle ønske å kjøpe noen saker.

    Virkelig ønske, men høflig presentert.

  • Ĉu mi povus havi la skribilon? - Kunne jeg få pennen ?

    Meget høflig, mild bønn.

  • Ĉu vi bonvolus paroli iom pli silente? - Kunne du være så snill å snakke noe stillere ?

    Meget høflig, mild bønn.

Kondisjonalis blir ofte brukt med småordet se , som viser betingelse, men se ikke auxtomatisk gjør kondisjonalis nødvendig. Alt avhenger av betydningen. Hvis det klart handler om innbildning, må man bruke US, men hvis handlingen eller tilstanden er virkelig, bruker man indikativ:

  • Se li estus ĉi tie, li certe mirus pri la malordo. - Hvis han hadde vært her, ville han sikkert undret seg over rotet.

    Man vet at han ikke er her, men hvis han hadde vært, ville han også vært forundret.

  • Se li estas ĉi tie, li certe miras pri la malordo. - Hvis han er her, lurer han sikkert på alt rotet.

    Man vet ikke om han er her, men det kan være. Hvis det virkelig er slik, vil han også virkelig undre seg.

I noen språk blir verbformen for kondisjonalis brukt også for noe, som iblant var forutsett. Det uttrykker esperanto med sammensatt verbform: estis ...onta eller estis ...ota.

Infinitiv

Verb med endelsen I kalles bare handling eller tilstand. De viser ikke, om det handler om virkelighet, vilje eller innbildning. De viser heller ikke tid. Infinitiv blir tradisjonelt sett på som grunnformen til et verb. Derfor forekommer verb i infinitiv form i ordbøkene.

Infinitiv er ofte lignende til handlingssubstantiv: labori = ideen om å gjøre arbeid; esti = ideen om å finnes. Men det er likevel en forskjell .

Infinitiv er til stede i en setning i slike roller, som normalt har substantivisk setningsdel: subjekt, objekt, pri - tillegg, o.s.v.: Morti pro la patrujo estas agrable. Malbonaj infanoj amas turmenti bestojn. Kiu kuragxas rajdi sur leono ?

Noen ganger kan infinitiv til og med ha preposisjon foran seg: Unu fajrero estas sufiĉa, por eksplodigi pulvon. Men infinitiv kan aldri ha N- endelse eller J- endelse.

Infinitiv kan ha objekt, tillegg o.s.v., samme som predikatsverb. Derfor er infinitiv likevel et verb:

  • manĝi rapide - spise hurtigt

    Infinitiven har adverbialt tillegg av måte.

  • poste manĝi - spise etterpå

    Infinitiven har adverbialt tillegg for tid.

  • manĝi pomon - Spise et eple

    Infinitiven har et objekt.

Infinitiv kan likevel ikke ha eget (grammatikalsk) subjekt. Det er ikke mulig å si: mi manĝi, la knabino esti eller lignende. Oftest eksisterer det likevel et underforstått subjekt: senca subjekto . Meningssubjekt

Mange ( men ikke alle ) infinitiver er som forkortete ke - setninger:

  • Mi ĝojas vin vidi! = Mi ĝojas, ke mi vin vidas! - Jeg er glad for å se deg ! = Jeg er glad for at jeg ser deg !
  • Mi vidis la knabon kuri. = Mi vidis, ke la knabo kuras. - Jeg så gutten løpe. = Jeg så at gutten løp.

Infinitiv som subjekt

Infinitiv kan ha rolle som subjekt i setningen, når man vil si, hvordan handlingen til infinitiv er. Oftest er predikatet i form av esti :

  • Resti kun leono estas danĝere. - Å bli værende med en løve er farlig.

    Det, som er farlig, er handlingen resti kun leono . Dangxere er predikativ til resti . Det skal ha E- endelse, fordi det er en beskrivelse av verbet.

  • Kritiki estas facile, fari [estas] malfacile. - Kritisere er lett, gjøre noe [er] vanskelig.

    Det, som er lett, er handlingen kritiki . Det, som er vanskelig, er handlingen fari .

Infinitiv sammen med predikatverb

Infinitiv blir ofte brukt sammen med predikatsverb, som det er avhengig av:

  • Mi povas kuri. - Jeg kan løpe.
  • Li volis veni. - Han ville komme.
  • Ili devis cedi. - De måtte avstå.
  • En varmega tago mi amas promeni en arbaro....amas promenon... - På en meget varm dag elsker jeg å spasere i skogen. - elsker spasering
  • Ŝi komencis senti doloron kaj rigidiĝon.Ŝi komencis sentadon de doloro... - Hun begynte å føle smerte og stivhet. - Hun begynte å få følelsen av smerte
  • Li ŝajnis subite kompreni. = Li ŝajnis subite komprenanta... - Det så ut til at han plutselig forsto. = Han så ut til å være forstående..

    Infinitiven er predikativ til subjektet li .

  • Nun ili ĉiuj iris dormi. = ...iris por dormi. - Nå er alle gått for å sove.

    Når infinitiv har rolle som por - tillegg, utelater man normalt preposisjonen por .

  • Ŝi tuj kuris bati ŝin. = ...kuris por bati ŝin. - Hun løp straks for å slå henne.
  • Kaj vi ne hontas fanfaroni per ĉi tio?...hontas pri fanfaronado... - Og du skjemmer deg ikke for å skryte av dette ? - ... skammer deg over skryting..

    Når infinitiv har rolle som pri- tillegg utelater man alltid preposisjonen pri .

  • Feliĉe mi sukcesis ekbruligi la fajron....sukcesis pri ekbruligado de la fajro. - Heldigvis lyktes jeg i å tenne på ilden. ...lyktes angående å få fyr på ilden.

I dette eksempelet foran er meningssubjektet til infinitiven det samme som subjektet til predikatsverbet. Men i noen tilfeller har infinitiven et annet subjekt enn predikatet.

Noen predikat viser handling, som har som mål å ha innflytelse på handlingen til en annen person (eller sak). Slike verb er for eksempel. (mal)permesi , ordoni , doni , destini , peti , instrui , instrukcii , devigi , lasi , inviti , voki , sendi , (mal) konsili , komandi , konvinki , persvadi , memorigi og (mal)rekomendi . Den gjeldende personen (eller saken) forekommer ved slike verb som al- tillegg eller N- tillegg. Når infinitiv forekommer sammen med et slikt verb, er subjektets forståelse av infinitiv den gjeldende person eller sak:

  • Mi malpermesis al li fari tion. - Jeg forbød han å gjøre det.

    Subjektet til fari er li

  • Ili ordonis al mi veni antaŭ la vesperiĝo. - De gav meg ordre om å komme før det ble kveld.

    Subjektet til veni er mi .

  • La reĝo Aĥaŝveroŝ ordonis venigi al li la reĝinon Vaŝti. - Kong Ahasveros gav ordre om å hente dronning Vasti til han.

    Subjekt til venigi er de, som kongen gir ordre om. De er underforstått, men kunne forekomme som al - tillegg: ...ordonis al iuj venigi...

  • Mi petas vin trinki. = Mi petas vin, ke vi trinku. - Jeg ber deg drikke. = Jeg ber deg, at du drikker.

Verbet promesi hører ikke til denne gruppen: Mi promesis al li veni al la festo. = Mi promesis al li, ke mi venos al la festo. Meningssubjektet til veni er subjektet til predikatsverbet.

Når predikatsverbet er i form av vidi , auxdi , senti , imagi eller lignende, kan det forekomme infinitiv, som er predikativo til objektet til predikatsverbet. Da er det objektet meningssubjekt til infinitiven:

  • Mi vidis la knabon kuri. - Jeg så gutten løpe.

    Kuri er predikativ til la knabon , objektet til vidis . Subjektet til kuri er la knabo . = Mi vidis la knabon kuranta. Mi vidis, ke la knabo kuras.

  • Mi hodiaŭ matene vidis danci miajn knabinojn. - Jeg så i morges mine jenter danse.

    Jentene danset.

Infinitiv som supplement

Infinitiv kan være et supplement som er lagt til substantivet eller adjektivet ( vanligst handling):

  • Forte min doloras la nepovado helpi vin sur via malfacila vojo. = Forte min doloras, ke mi ne povas helpi vin... - Sterkt smerter de meg å ikke kunne hjelpe deg på din vanskelige vei.= Sterkt smerter det meg, at jeg ikke kan hjelpe deg...
  • Mi ricevas grandan deziron edziĝi. = Mi ekdeziregas edziĝi. - Jeg har stort ønske om å gifte meg. = Jeg har et kjempestort ønske om å gifte meg.
  • Lia propono elekti novan prezidanton ne estis akceptita. - Hans forslag til å velge ny president ble ikke godkjent.
  • Vi havis nenian rajton paroli al mi en tia maniero. - Du har ingen rett til å snakke slik til meg.
  • Ŝi ricevis la taskon trovi trinkaĵon. = ...la taskon, ke ŝi trovu trinkaĵon. - Hun fikk oppgaven å finne drikkevarer. =... oppgaven, at hun skulle finne drikkevarer.
  • Mi estas kapabla instrui nur la francan lingvon. ...kapablas instrui... - Jeg er kun i stand til å undervise det franske språk... i stand til å undervise..
  • Mi estas preta iri por vi piede al la fino de la mondo. - Jeg er klar til å gå til fots for deg til verdens ende.

Infinitiv med preposisjon

Vanligvis viser man ikke setningsrollen til infinitiv, men overlater det til sammmenhengen. Likevel er det noen ganger nødvendig å vise setningsrollen til infinitiv med preposisjon. Av alle preposisjoner er bare por , anstataux og krom er akseptert foran infinitiv. Sen blir likevel oftere og oftere brukt foran infinitiv.

  • Ni ĉiuj kunvenis, por priparoli tre gravan aferon. - Vi kom alle sammen, for å snakke om en meget viktig sak.

    Man bruker por + infinitiv særlig når infinitiven har samme subjekt som predikatet. Hvis de to subjektene er forskjellige, bruker man oftest infinitiv uten preposisjon: Ŝi invitis min trinki kafon. = ...por ke mi trinku kafon. Etter bevegelsesverb som iri og kuri , foretrekker man infinitiv uten por , også når de to substantivene er like: Mi iros ripozi. = Mi iros por ripozi.

  • Ĉi tie ne ekzistas akvo por trinki.Ĉi tie ne ekzistas trinkebla/trinkota akvo. - Her finnes ikke vann til å drikke. - Her eksisterer ikke drikkelig vann.

    Hvis infinitiven er et supplement til substantiv, bruker man por uavhengig av meningssubstantivet.

  • En la domo estas jam nenio por manĝi. - I huset er det allerede ingenting å spise.
  • La aliaj anasoj preferis naĝadi en la kanaloj, anstataŭ viziti ŝin. - De andre endene foretrakk å svømme i kanalene, i stedet for å besøke henne.
  • Vi nenion povas fari krom kunbati viajn dentojn. - Du kan ikke gjøre annet enn å bite tennene sammen.
  • Ne ekzistas alia bono por la homo, krom manĝi kaj trinki. - Det eksisterer ikke noe annet godt for mennesket, foruten spise og drikke.
  • Tion mi ne povus fari sen detrui mian reputacion. = ...sen detruo de mia reputacio / ... ne detruante mian reputacion. - Det kunne jeg ikke gjøre uten å ødelegge mitt omdømme. =...uten ødeleggelse av mitt omdømme/.. ikke ødeleggende mitt omdømme.
  • Sen manĝi kaj trinki oni ne povas vivi. = Sen manĝado kaj trinkado... - Uten å spise og drikke kan man ikke leve. = Uten spising og drikking..

Mellom antaux og infinitiv setter man sammenligningssmåordet ol :

  • Oni devas iri longan distancon, antaŭ ol veni al la rivero. = ...antaŭ ol oni venas al la rivero. - Man må gå en lang distanse, før ankomst til elven. = før man kommer til elven
  • Antaŭ ol foriri li ŝlosis la pordon. = Antaŭ ol li foriris... - Før han gikk, låste han døren. = Før han gikk derfra...

Bruk av andre preposisjoner foran infinitiv er ikke ulogisk, men kan skape misforståelser på grunn av sjeldenhet.

Infinitiv som predikat

Noen ganger ser man setninger eller bisetninger, hvor det eneste verbet er infinitiv. Infinitiven har da lignende betydning som imperativ eller et uttrykk med kunne :

  • Grandega hundo metis sur min sian antaŭan piedegon, kaj mi de teruro ne sciis, kion fari. = ...kion mi faru. - En stor hund la de store forlabbene på meg, og jeg av frykt visste ikke, hva jeg skulle gjøre.=... hva skulle jeg gjøre.
  • Mi efektive jam ne scias, kiel ĝin klarigi. = ...kiel mi ĝin klarigu. - Jeg vet virkelig ikke enda, hvordan forklare det.= ... hvordan jeg skal forklare det.
  • Ili ne havas, kion manĝi, ili ne havas, per kio hejti la fornon. = Ili ne havas (ion), kion ili/oni povus manĝi, ili ne havas (ion), per kio ili povus hejti la fornon. - De har ikke noe å spise, de har ikke noe, til å fyre med. = De har ikke noe, som de/man kunne trenge for å spise, de har ikke noe, som de kunne trenge for å varme opp ovnen.
  • Mi havis tiam apud mia domo foson, kiu, se preni la plej malmulte, havis almenaŭ ok futojn da larĝeco. = ...se oni prenu la plej malmulte... - Jeg hadde da ved siden av huset mitt en utgraving, som, for å ta den smaleste, var minst åtte fot bred. = ..hvis man tok den smaleste..
  • Ĉu esti aŭ ne esti, — tiel staras nun la demando. = Ĉu mi estu aŭ ne estu... - Være eller ikke være,- det er spørsmålet. = Skal jeg være eller ikke være..
  • Kion fari? = Kion oni/mi/vi faru? - Hva kan man gjøre ? = Hva kan man, jeg, du gjøre ?

Noen ganger ser man at infinitiv blir brukt i stedet for befalende imperativ. Da får befalingen en neutral nyanse, hverken høflig eller uhøflig, men enkelt konstant. Det meningssubjektet til infinitiven er helt generell oni . Slik bruk er sjelden: Nur prunti , men ikke restigi al si ! = Oni povas nur prunti.. I stedet for gi ordre med U- formen, kan taleren uttale sin vilje som enkelt udiskutabelt faktum. Por landoj ne menciita en la listo sin turni al LF-KOOP, Svislando. Enkel konstantering, hvordan man handler for å bestille noe fra LF-KOOP.

Infinitiv og handlingssubstantiv

Infinitiver og handlingssubstantiv er like, men det eksisterer likevel en forskjell. Infinitiv har alltid et underforstått meningssubjekt, som oftest er identisk med subjektet til predikatet. Handlingssubstantiv er likevel uavhengig av subjektet. Handlingssubstantiv nevner handling uten å ta i betraktning eventuelle gjøremål. Betydningen av setningen kan da forandre seg, hvis man forandrer infinitiv til et handlingssubstantiv:

  • Malbonaj infanoj amas turmenti bestojn. = Ili amas, kiam ili mem turmentas bestojn. - Dårlige barn elsker å plage dyrene. = De elsker, når de selv plager dyrene.
  • Malbonaj infanoj amas turmentadon de bestoj. = Ili amas turmentadon de bestoj, ĉu ili mem turmentas, ĉu iu alia turmentas. - Dårlige barn elsker dyremishandling.= De elsker mishandling av dyr, uansett om de selv gjør det, eller andre gjør det.
  • Mi promesis amuziĝi. = Mi promesis, ke ĝuste mi amuziĝos. - Jeg lovte å underholde.= Jeg lovte, at akkurat jeg kommer til å underholde.
  • Mi promesis amuziĝon. = Mi promesis, ke okazos amuziĝo. - Jeg lovte underholdning. = Jeg lovte, at det ville bli underholdning.

    Ikke viktig hvem som skal underholde.

Tibake til toppen