Til innholdet

Lokale preposisjoner viser posisjon i et område, på en overflate, på en linje eller lignende. Flere av de blir brukt også om tid, fordi man ofte ser for seg et bilde av tid som en linje. Også andre ideer viser man billedlig som posisjoner. Hos noen lokale preposisjoner er den lokale betydningen den grunnleggende betydningen, mens annet bruk kan være oftere i praksis.

antaŭ
En posisjon ved den siden, som er nærmest til taleren, eller den siden som er viktigst, hovedsiden: Antaux la domo staras arbo. Forsiden av et menneske eller dyr er siden til ansiktet og øynene: Li haltis antaux sxi . Han stoppet foran henne
Posisjon i rekkefølge: en posisjon som følger etter en annen: Mi iras antaux vi . Jeg går foran deg
Tiden tidligere enn annen tid: Antaux tri tagoj mi vizitis vian kuzon. For tre dager siden besøkte jeg din fetter
malantaŭ
Posisjon ved motsatt side sammenlignet med framsiden: Li estis kasxita malantaux kurteno . Tuj malantaux si sxi auxdis viran vocxon.
apud
Posisjon på siden av noe. Normalt handler det om høyre eller venstre side ( ikke foran eller bak): Apud la skribotablo estis paperkorbo. Li staris tutan horon apud la fenestro .
ĉe
Posisjon meget nær ( berøring eller ikke berøring). Betydningen av cxe varierer meget etter sammenhengen. Ofte cxe viser et enkelt sted generelt uten presisering av posisjonen: Cxe la angulo de la strato sxi haltis. La gastoj tranoktos cxe mi ( = en mia hejmo ).
Sterkt fremadskridende tid: Cxe la komenco de la tagigxo la arbaro aperis bele kovrita de prujno.
ĉirkaŭ
Posisjon på alle sider av noe : La rabistoj sidis en rondo cxirkaux la fajro .
Omtrentlig tid: Cxirkaux la mateno la ventego finigxis.
ekster
Posisjon utenfor noe, ved ytre side av noe: Mi staras ekster la domo , kaj li estas interne.
en
Innenfor posisjon: En la cxambro estis tri virinoj.
Et sted, som man ser på som område, selv om det i virkeligheten mer ligner på en overflate: La rusoj logxas en Rusio .
Tid blir sett på som område, hvor noe skjer innenfor. " Inne " i en tidsperiode er mellom begynnelsen og slutten på perioden: En la tago ni vidas la helan sunon, kaj en la nokto ni vidas la palan lunon kaj la belajn stelojn.
inter
Posisjon, ved hvis sider finnes to eller flere andre saker: : Sur la kameno inter du potoj staras fera kaldrono. Ni vojagxis inter Pekino kaj Sxanhajo . Estas granda diferenco inter li kaj mi .
Valgmuligheter (to eller flere): Ni elektis inter Cxina restoracio kaj Itala restoracio .
Tilhørighet til en gruppe: Inter miaj amikoj estas multaj Sud-Amerikanoj.
Upresist tidspunkt etter en tid, og foran en annen: Estis inter la sepa kaj oka horoj vespere.
kontraŭ
Posisjon av noe, hvis forside er rettet mot noe annet, særlig mot dets forside. De to elementene har altså sine forsider rettet mot hverandre med avstand mellom de to elementene: La regxo sidis sur sia regxa trono kontraux la enirejo de la domo.
Noe, til hvilket noe beveger seg med sin forside rettet mot det ( til dets forside): Ili promenis man-en-mane kontraux la levigxanta suno .
Uvennskap, unåde, negativitet o.a. Mi ne devas agi kontraux mia konscienco .
Noe, som man gir eller får i bytte: Ili donas konsilonjn kontraux kontanta pago .
post
Tid senere enn annen tid: Post tri monatoj ili geedzigxos.
Posisjon, som følger etter en annen: Ili staris en vico unu post la alia .
Bak noe: Sxi auxdis post si brueton. Nå for tiden bruker man vanligvis malantaux i slike tilfeller.
preter
Et sted, ved hvis side det skjer en bevegelse. Bevegelsen går normalt videre bort fra det stedet: Li pasis preter mi sen saluto.
sub
Et sted lavere enn noe, som er mer eller mindre direkte under det. Sub betyr oftest " under ". Da det, som finnes lavere, vanligvis ikke berører det som finnes høyere: Gxi kusxas sub la tablo . Noen ganger betyr sub " malsur ". Da berører saken under det, som finnes høyere: Sekaj folioj krakis sub liaj piedoj .
Et sted dekket av noe, uavhengig av det, hvilken sak som er høyest: Sxi portas la libron sub la brako .
super
Et sted høyere enn noe, som finnes mer eller mindre direkte under det. Mellom de to stedene er vanligvis rom, og derfor er det ikke berøring: Super ni briletas la steloj. Noen ganger er det likevel berøring, men det er så uviktig, at man ikke tar den i betraktning: Super la tero sin trovas aero. Hvis det er viktig berøring, må man bruke sur .
Dekning uten skille av høyde eller berøring: Sxiaj longaj blondaj haroj pendis super sxia nuko .
sur
Et sted ved overflaten av noe. Normalt handler det om støtte, feste, trykke, berørende dekke, eller annet viktig berøring. Oftest viser sur berørende posisjon høyere enn den berørte overflaten: Sur la tero kusxas stono. Men sur kan også vise posisjon ved overflaten uten å skille mellom høyde: Meze sur la muro pendis portreto.
tra
Et sted, hvor det skjer en bevegelse. Bevegelsen begynner utenfor saken, går inn i den, og går videre til den andre ytterkant av saken. Bevegelsen kan også begynne fra en ytterkant, og fortsette til en annen ytterkant. Bevegelsen kan gå videre bort fra stedet, eller bli der uten å gå videre, ifølge sammenhengen: Tra la fenestro la vaporo iras sur la korton. La akvo fluas tra tubo . Ofte går ikke bevegelsen stivt fra en side til den andre, men upresist fra sted til sted i saken: La soldatoj kondukis la arestitojn tra la stratoj .
I løpet av hele tiden fra begynnelse til slutt: Ili festis tra la tuta nokto .
trans
En posisjon " på den andre siden av ". Man bruker trans , når det er nødvendig å gå over eller på den den angående saken for å nå den andre siden: Li logxas trans la strato .
maltrans
En posisjon " på denne siden av ". Man bruker maltrans meget sjelden. Mer vanlig er uttrykket cxi-flanke de : Prefere restu maltrans la rivero . = Prefere restu cxi-flanke de la rivero .

Man bruker ofte stedsproposisjon sammen med direkte N- endelse for å vise bevegelse til det angående stedet/ posisjonen.

Tibake til toppen