30 Prefiks / Grammatikk

BO

BO ="slektskap gjennom ekteskap ".

BO forekommer særlig i disse tre slektskapsordene, og i de tre svarordene med IN:

patro → via bopatro = far til din mann (kone)
filo → via bofilo = mannen til din datter
frato → via bofrato = broren til din mann (kone), mannen til din søster, mannen til søsteren til din mann (kone)

Også BO- ord bokuzo , bonevo , boonklo , boavo , bonepo , boparenco og bofamiliano (og de tilsvarende IN- formene ) er mulig, men sjelden brukt. I stedet for bruker man normalt de enkle ordene uten BO.

Når det handler om slektskap ved hjelp av du geedzecoj , kunne man logisk bruke ord med dobbel BO- prefiks: via bobofrato " mannen til søsteren til din mann (kone) ", via bobokuzo = " mannen til fetteren ( kusinen) til din mann (kone) ", = via bobonevo = " mannen til nevøen (niesen) til din mann(kone) ", via boboonklo = " mannen til onkelen (tanten) til din mann ( kone) ". I praksis bruker man bare de enkle BO- formene også for slike betydninger.

BO kan forekomme sammen med prefiks GE og PRA . Den gjensidige orden på disse prefiksene er ikke viktig for betydningen, men vanligvis forekommer GE sist: bogepatroj , bogefratoj , prageavoj , bopragekuzoj o.l.

ĈEF

ĈEF =" den viktigste, den høyest rangerte ". ĈEF viser at saken etter er den viktigste av alle lignende saker:

redaktoro → cxefredaktoro = den viktigste redaktøren ( til f.eks. en avis ), som er ansvarlig for innholdet i avisen
artikolo → cxefartikolo = den viktigste artikkelen i avisen, en normal artikkel som viser meningen til utgiveren eller sjefsredaktøren
urbo → cxefurbo = den byen som offisielt blir definert som den viktigste i landet, og i hvilken normalt befinner seg regjering, parlament o.s.v.
strato → cxefstrato = den viktigste og største gaten i byen
cxefo = den viktigste eller en høyest rangert person; cxefa = viktigst, høyest rangert, særlig

CXEF viser den viktigste saken eller personen. Suffikset ESTR viser en person som veileder eller beslutter. Ofte kan denne personen, som er viktigst, også ha beslutningsmyndighet, og man kan derfor noen ganger uttrykke den samme saken med ESTR- ord eller med CXEF -ord, f.eks.: cxefredaktoro ( den viktigste redaktøren )- redakciestro (sjef i redaksjonen). ESTR viser alltid personen, mens CXEF som prefiks viser ikke selv personen: cxefurbo helt forskjellig fra urbestro . Det selvstendige substantivet cxefo og estro er i praksis nesten av samme betydning.

DIS

DIS ="bort i forskjellige eller flere retninger, spredt". DIS er brukt bare foran handlingsord, og viser alltid handlingsmåte eller resultat av handlingen.

Bevegelsesordet DIS viser at flere saker beveger seg bort i forskjellige retninger:

iri → disiri = gå fra hverandre i forskjellige retninger
kuri → diskuri = løpe bort i forskjellige retninger
sendado → dissendado = bortsending i flere retninger

Ved ord som allerede i seg selv har noen betydning av skille, så forsterker DIS denne betydningen:

sxiri → dissxiri = dele opp i biter ved riving
rompi → disrompi = ødelegge i deler ved bryting
de → disde = "fra " i betydning bevege bort eller motsatt betydning ( her forekommer DIS foran et ikke handlende ord)

Hos ord som på noen måte har samlende betydning, erstatter DIS den samlende betydningen med spredning. DIS er da likestilt med MAL:

volvi → disvolvi = vikle ut
faldi → disfaldi = brette ut

DIS brukes også som vanlig rot: disa = skilles, delt, spredt; disigi = handle spredt, dele ut

EK

EK ="begynnelsen på en handling, plutselig handling". EK blir brukt bare ved ord om handling, og viser alltid handlingsmåten.

Oftest viser EK at handlingen begynner. Gxi viser det første øyeblikket av handlingen, ofte med nyanser av plutselighet eller uventethet:

kuri → ekkuri = begynne å løpe
sidi → eksidi = begynne å sette seg
pluvi → ekpluvi = begynne å regne
floro → flori → ekflori = begynne å blomstre
de → ekde = begynne fra ( EK forekommer unntaksvis foran et ikke handlende ord)

Også suffikset IGX kan i noen tilfeller vise begynnelsen av en handling: sidigxi , estigxi o.l. EK viser mer plutselig, hurtigere begynnelse enn IGX.

Noen ganger viser EK en plutselig handling som varer bare et øyeblikk. Da handler det ikke bare om begynnelsen, men om hele handlingen:

fulmi → ekfulmi = et øyeblikks og plutselig lyn
brili → ekbrili plutselig og for et øyeblikk kaste lys
rigardo → ekrigardo = hurtig og plutselig blikk

EK brukes også som vanlig rot og som småord til utrop:

eki = begynne
ekigi = begynne, ta fatt, starte
ek! = begynne straks !, vi begynner (straks)! o.l.

EKS

EKS = nbsp; en gang tidligere har vært, ikke lenger arbeider, ikke lenger slik ". EKS er brukt særlig ved profesjoner og andre menneskelige roller, men noen ganger også ved andre slags ord:

regxo → eksregxo = person, som før har vært konge, abdisert konge
edzo → eksedzo = person, som tidligere var ektemann
(ge) edzigxi → eks[ge]edzigxi = bryte, avslutte ekteskapet, skilles
moda → eksmoda = ikke lenger moderne
eksa = en gang, ikke lenger værende; eksigx = abdisere, gå fra stillingen

Hos dyr har ordet EKS den spesielle betydningen " kastrert ": bovo → eksbovo = kastrert okse.

GE

GE ="begge kjønn". GE blir brukt ved maskuline og kjønnsnøytrale ord for å vise at begge kjønn er med.

GE viser oftest et par:

patro → gepatroj = far og mor ( av felles barn )
edzo → geedzoj = ektemannen og hans kone
financxo → gefinancxoj = den forlovete og den hun er forlovet med
doktoro → gedoktoroj = en doktor og hans (hennes) ektemake ( gedoktoroj burde logisk være et par hvor begge er doktorer- derfor bruker man nå knapt ord som gedoktoroj om par)

GE blir også brukt ved slektskapsord for å vise en gruppe av slektninger av begge kjønn:

frato → gefratoj = søster (søstre) og bror (brødre)
filo → gefiloj = jente(r) og gutt(er)

GE er også brukt mer generelt for å vise at begge kjønn er tilstede i gruppen:

knabo → gekaboj = både jente(r) og gutt(er)
elev → gelernantoj = både mannlige og kvinnelige elever
doktoro → gedoktoroj = både mannlige og kvinnelige doktorer

Hvis ordet i seg selv er nøytralt, trenger man ikke å legge til GE, foruten hvis man vil spesielt understreke at begge kjønn er tilstede. Normalt sier man enkelt lernantoj og doktoroj .

GE forekommer sjelden foran noe som selv ikke kan ha kjønn. Slike GE- ord viser at noe angår begge kjønn, ofte i en spøkefull nyanse. Slike ord er unormale, og man bør ikke bruke dem for meget: lernejo → gelernejo = lernejo - gelernejo = skole for begge kjønn.

Note: GE- ord med O- endelse kan normalt være bare flertallsord, fordi de må være flere enn en for at begge kjønn skal være tilstede. Men man prøver noen ganger å strekke betydningen av GE til en lignende betydning " noe som helst fra de to kjønnene ". Da kan man lage ord som gepatro = " far eller mor, geedzo = " kone eller mann ". Slike ord er likevel ikke normale, og mange mener at de er ulogisk og feile. Slike ord er likevel forståelige og kan være nyttige. Framtiden viser om de vil bli akseptert.

MAL

MAL =" den direkte motsatte ideen". MAL blir brukt bare ved ord der det finnes en direkte motsetning.

bona god → malbona dårlig
granda stor → malgranda liten
felicxa lykkelig malfelicxa ulykkelig
laborema flittig → mallaborema lat
graso fett → grasa fet → malgrasa = ha lite fett, mager
pli mer → malpli mindre
tro for mye → maltro for lite
fermi lukke → malfermi åpne
ami elske → malami hate
sxlosi låse → malsxlosi låse opp
aligxi melde seg på → malaligxi melde seg av
kodo → kodi kode → malkodi = tyde en kodet tekst
antaux foran → malantaux bak
supre oppe → malsupre nede
simetrio symmetri → malsimetrio usymmetrisk
amiko venn → malamiko fiende
lumo lys → mallumo mørke
malo = direkte motsatt ide; male = helt motsatt

Man kan noen ganger nøle mellom MAL og ne . Ne viser fravær, mangel på noe, mens MAL viser tilstedeværelse av den motsatte ide. Ofte er begge brukbare, men med noe forskjellig betydning. Noen ganger er det bare nyanseforskjell. MAL er noen ganger brukt til å forsterke ne :

lauxdi = si, hvor godt noe er, skryte
ne lauxdi = ikke si, hvor godt noe er
mallauxdi = si, hvor dårlig noe er, klage
ne mallauxdi = ikke si, hvor dårlig noe er

amiko = en person, som man føler sympati eller kjærlighet til
neamiko = en person, som man ikke føler noe spesielt for
malamiko = en person som man føler usympati eller hat til, fiende

MIS

MIS ="feilaktighet, uriktighet, mislykkethet". MIS viser alltid en måte eller egenskap på det som står etter.

kalkuli → miskalkuli = kalkulere feil
kompreni → miskompreni = misforstå
skribi → misskribi = skrive feil
korekti → miskorekti = prøve å rette men forårsaker feil
uzi → misuzi = bruke på dårlig eller feil måte
trakti → mistrakti = behandle dårlig
faro gjerning → misfaro = misgjerning, dårlig gjerning
formo form → misformo = feil, dårlig form
formi forme → misformi = gi feil, dårlig form til noe

Ikke bland MIS med MAL . MIS forandrer ikke den grunnleggende betydningen av ordet, men bare legger til ideen om feilaktighet eller ondskapsfullhet. MAL forandrer komplett betydningen til det motsatte:

lauxdi = si, hvor godt noe er
mislauxdi = feilaktig si at noe er god, mens det faktisk er dårlig
mallauxdi = si hvor dårlig noe er
mismallauxdi = feilaktig si at noe er dårlig, mens det faktisk var godt

PRA

PRA =" for meget lenge siden, primitiv". PRA viser at det som står etter er fjernt i tid:

homo menneske → prahomo = det første og mest primitive slag av menneske, urmenneske
arbaro skog → praarbaro = primitiv, urørt skog, eksisterte i fortiden, urtiden, urskog
tempo tid → pratempo = starten på vår tidsregning for mennesket eller verden, urtiden
antauxlasta nest sist → praantauxlasta = " sist foran nest sist "

Ved slektningsordene av(in)o , nep(in)o , onkl(in)o , nev(in)o og kuz(in)o viser PRA slektskap ved en generasjon mer fjern ( tidligere eller senere i tiden):

avo bestefar → via praavo = faren til din bestefar ( bestemor)
avo bestefar} → via prapraavo = faren til din oldefar (oldemor)
avo bestefar → via praprapraavo = far til din tippoldefar (tippoldemor)
nepo mannlig barnebarn → pranepo = sønnen til ditt barnebarn
nepo mannlig barnebarn → via prapranepo = mannlig barnebarn til ditt barnebarn
onklo onkel → via praonklo = faren til din onkel (tante)
nevo nevø → via pranevo = sønnen til din nevø (niese)
kuzo fetter → prakuzo = sønnen til fetteren (kusinen ) til din far ( mor )

Ved slektningsord patr(in)o og fil(in)o viser PRA fjern slektskap flere eller mange generasjoner tidligere eller etterpå:

patro far → prapatro = fjern mannlig slektskap som noen stammer fra, virkelig eller innbilt grunnlegger av folket, stammen eller familien
filo sønn → prafilo = fjern mannlig slektskap, som stammer fra en bestemt person

Man bruker ofte prapatroj og prafiloj ( med J- endelse) generelt angående noens forfedre og etterkommere, ofte uten skille etter kjønn.

Hos slektningsordene kan PRA forekomme samtidig med prefiksene BO og GE .

RE

RE ="komme eller sette på nytt på det samme stedet som tidligere, på nytt gjøre eller bli slik som før, gjøre eller skje enda en gang på samme eller en annen måte ". RE blir brukt bare ved handlingsord, og viser alltid handlingsmåten.

veni komme → reveni = komme igjen til stedet hvor man var tidligere
doni gi → redoni = gi noe til den som hadde det før
brilo skinn → rebrilo = gjenskinn
bonigi gjøre godt → rebonigi = gjøre det godt igjen, som var blitt dårlig
sanigxi bli frisk → resanigxi = bli frisk igjen etter sykdom
diri si → rediri = si på nytt den samme saken, svare, gjenta
trovi finne → retrovi = finne noe igjen som man har mistet
koni kjenne → rekoni = se noe og bemerke at man allerede kjenner den, godta, bekjenne verdien av noe
turni snu → returni = snu på nytt i den tidligere (motsatte) retningen
ree = igjen, enda en gang

Noen RE- ord er oppstått på grunn av innflytelse av nasjonale ord, og har ingen logisk betydning. F.eks. reprezenti betyr vanligvis ikke " å presentere på nytt ", men handle i stedet for noen i noens navn ". Resumi er ikke "summere på nytt ", men " konsist uttale hovedinnholdet ". Disse og andre ord ser man normalt på som ikke sammensatte ( gjort av røttene PREZENT og RESUM ). Returni og særlig returna og returne ble tidligere brukt også angående gå igjen og gi tilbake. Nå bruker man disse ordene bare når det handler om virkelig snuing.