Til innholdet

Indirekte tale er subfrazo , som gjenforteller noens utsagn, mening, ønske, spørsmål, bemerkning o. l. Ofte må man forandre formen til det opprinnelige utsagnet eller tanken. Indirekte tale er forskjellig fra direkte tale, det er uforandret sitat, som ikke er en bisetning, og som da ikke har konjunktiv. Direkte tale forekommer ofte mellom sitat og etter kolon.

Direkte tale: Petro diris: "Mi volas doni ion al vi." - Peter sa: " Jeg vil gi noe til deg. "
Indirekte tale: Petro diris, ke li volas doni ion al mi. - Peter sa, at han ville gi noe til meg.
Direkte tale: Karlo demandis: "Ĉu vi volas iri kun mi?" - Karl spurte: " Vil du gå med meg ? "
Indirekte tale: Karlo demandis, ĉu mi volas iri kun li. - Karl spurte, om jeg ville gå med han.

Indirekte tale er vanligvis ke- setning eller spørrebisetning . Slik bisetning har oftest rolle som objekt til et verb som diri , krii , pensi , scii , decidi , skribi , kompreni , rimarki , vidi , demandi , voli , auxdi o.s.v.: Li diris, ke li estas felicxa . Sxi pensis, ke sxi estas felicxa .

Indirekte tale kan også forekomme som supplement til ord som penso , decido , demando , timo o.s.v.: Li havis la penson, ke li estas felicxa . La decido estis, ke Petro estu prezidanto . Ili faris la demandon, cxu ili povas partopreni .

Idirekte tale forekommer også som subjekt til sxajni , esti evidente , esti dube , esti klare , esti (ne)eble , esti versxajne o.l.: Sxajnas, ke pluvas . Estis evidente, ke li ne estas felicxa .

Verbformer i indirekte tale

I noen språk må man ved indirekte tale noen ganger forandre verbformen. I esperanto må man alltid bevare den originale verbformen:

  • Li diris: "Mi volas manĝi".Li diris, ke li volas manĝi. - Han sa: " Jeg vil spise". → Han sa, at han ville spise.

    AS i volas er nåtid til det opprinnelige utsagnet. Ikke forandre det til IS.

  • Li diris: "Mi tiam loĝis en Ĉinujo."Li diris, ke li tiam loĝis en Ĉinujo. - Han sa: " Jeg bodde dengang i China. " → Han sa, at han dengang bodde i China.

    IS i logxis viser at tiden var tidligere enn det opprinnelige utsagnet. Det hadde vært feil å forandre til estis logxinta .

  • Ŝi demandis: "Ĉu vi iros kun mi al kinejo?"Ŝi demandis, ĉu mi iros kun ŝi al kinejo. - Hun spurte: " Blir du med meg på kino ? " → Hun spurte om jeg ville bli med henne på kino.

    OS i iros viser tiden senere enn det opprinnelige spørsmålet. Det hadde vært feil å forandre til estis ironta eller volis iri . Hvis det opprinnelige spørsmålet hadde vært Cxu vi volas iri kun mi ? " , ville man sagt: Sxi demandis, cxu mi volas iri kun sxi.

  • Li ne komprenis: "Kial ŝi ne volas partopreni?"Li ne komprenis, kial ŝi ne volas partopreni. - Han forsto ikke: " Hvorfor vil hun ikke delta ? " → Han forsto ikke, hvorfor hun ikke ville delta.

    AS i volas viser tiden til det opprinnelige spørsmålet.

  • Ili ordonis: "Paku tuj vian valizon!" → Ili ordonis, ke mi tuj paku mian valizon. - De gav ordre: " Pakk straks kofferten din ! " → De gav ordre , at jeg straks skulle pakke kofferten min.
  • Ŝi esperis, ke ŝi ilin trovos. - Hun håpte, at hun ville finne dem.

    Den opprinnelige tanken var: "Mi ilin trovos."

  • Ŝi estis plena de timo, ke la infano mortos. - Hun var full an frykt, for at barnet skulle dø.

    Hun fryktet og tenkte: "La infano mortos!"

  • Li metis la kondiĉon, ke oni ne instruu al ŝi la Kristanan religion. - Han la betingelsen, at man ikke skulle undervise den Kristne religionen til henne.

    Han sa: "Ne instruu al ŝi..."

  • Ŝajnis al ŝi, ke ŝin ĉirkaŭas unu sola densa barilo el traboj. - Det så ut for henne, at hun var omgitt av et enkelt tett gjerde av bjelker.

    Hun tenkte: "Min ĉirkaŭas...", fordi slik så det ut for henne.

Relative bisetninger gjenforteller vanligvis ikke utsagn eller tanker. I slike bisetninger forholder verbets tid seg til det absolutte null:

  • Mi ne konis tiun, kiu venis. - Jeg kjente ikke den ene, som kom.

    Konis og venis viser begge tid tidligere enn nå. Muligens viser de samme tid.

  • Mi ne konis la personon, kiu estis baldaŭ venonta tra la pordo. - Jeg kjente ikke den personen, som straks etter skulle komme inn gjennom døren.

    Både konis og estis viser tid før nå. Venonta viser tid etter den passerte tiden.

Tids- og stedsord i indirekte tale

Hvis i den siterte setningen er uttrykk som viser tid, kan den normalt forbli uforandret i indirekte tale. Noen tidssmåord er likevel avhengige av det absolutte null, og må derfor noen ganger forandres for å unngå forvirring. Slike ord er hodiaux , hieraux , antauxhieraux , morgaux og postmorgaux . Setninger, hvor en må forandre slike tidsord, er likevel tilstrekkelig sjeldne:

  • Pasintan lundon li diris: "Mi ne laboros hodiaŭ!"Pasintan lundon li diris, ke li ne laboros tiun tagon. - Sist mandag sa han: " Jeg skal ikke arbeide i dag ! " → Sist mandag sa han, at han ikke skulle arbeide den dagen.

    Hvis man hadde bevart hodiaux i bisetningen, ville det handle om den dagen, som hele setningen ble sagt.

  • Morgaŭ li verŝajne diros: "Mi estis malsana hieraŭ!"Morgaŭ li verŝajne diros, ke li estis malsana hodiaŭ. - I morgen vil han muligens si: " Jeg var syk i går ! " → I morgen vil han sannsynligvis si, at han var syk i dag.

    Hvis man hadde brukt hieraux i indirekte tale, ville det handlet om dagen før enn hele setningen ble sagt. Han vil virkelig snakke om dagen i dag, og man må da forandre til hodiaux .

  • Antaŭ unu semajno li demandis al mi: "Ĉu vi venos al mi morgaŭ?"Antaŭ unu semajno li demandis al mi, ĉu mi venos al li la postan tagon. - For en uke siden spurte han meg: " Kommer du til meg i morgen ? " → For en uke siden spurte han meg, om jeg ville komme til han neste dag.

I fortellinger bevarer man noen ganger hodiaux , hieraux og morgaux uforandret: Li renkontis konaton, junan poeton, kiu rakontis al li, ke morgaŭ [= la postan tagon] li komencos sian someran vojaĝon. Denne setningen forekommer i et eventyr, og kunne knapt blitt til forvirring med den virkelige morgenen.

Former som hierauxo , hierauxa tago , morgauxo , morgauxa tago blir ofte brukt uavhengig av det absolutte null.

Tidsordet nun kan man noen ganger for klargjøring forandre til indirekte tale, men vanligvis er det ikke nødvendig: Hieraŭ li diris: "Mi volas fari tion nun kaj ne poste!"Hieraŭ li diris, ke li volas fari tion nun kaj ne poste. Man kunne forandre til tiam , tiumomente eller muligens tuj , men også nun er brukbart.

Stedsuttrykk i en sitert setning må noen ganger forandres til indirekte tale, hvis man gjenforteller saken på et annet sted. Andre ganger kan denne forandringen være naturlig, men ikke absolutt:

  • Karl og Eva er i Paris. Karl snakker om Peking, og sier til Eva: Mi iros tien.
  • Eva er etterpå med Peter i Peking, og gjenforteller til Peter: Karlo diris, ke li iros ĉi tien. (Eller: ...ke li venos ĉi tien.)
  • Peter og Eva er i Tokio, og Peter sier til henne: Mi iam estis en Berlino.
  • Eva og Karl er i Berlin etterpå, og hun gjenforteller til han: Petro diris, ke li iam estis ĉi tie. Eller: Petro diris, ke li iam estis en Berlino.

{Pronomen i indirekte tale

I indirekte tale må personlig- og eiendomspronomen ofte forandres, hvis taleren eller tilhøreren er blitt forandret:

  • Karl sier: Mi estas tre feliĉa.
  • Peter forteller til Eva Karlo diris, ke li estas tre feliĉa. Mili.
  • Karl sier til Eva: Mi amas vin.
  • Peter spør Eva: Ĉu li vere diris, ke li amas vin? Mili, vin forblir.
  • Peter spør Karl: Ĉu vi vere diris, ke vi amas ŝin? Mivi, vinŝin.
  • Peter forteller til Elizabet: Li fakte diris al ŝi, ke li amas ŝin. Mili, vinŝin.
  • Karl sier til Peter om Eva: Mi amas ŝin.
  • Peter forteller til Eva: Li diris, ke li amas vin. Mili, ŝinvin.
Tibake til toppen