Substantiver er navnet på konkrete og abstrakte ting, mennesker, dyr, fenomener, handlinger, kvaliteter, arter, individer osv. Substantiver har på Esperanto O-endelse.
- tablo - bord = navnet på en konkret ting
- hundo - hund = navnet på en dyreart
- saĝo - visdom = navnet på en kvalitet
- amo - kjærlighet = navnet på en følelse
- kuro - det å løpe = navnet på en handling
- martelado - hamring = navnet på en pågående eller repeterende handling
- Petro - Peter = navnet til en person
- Jokohamo - Yokohama = navnet på en by
Substantivendelsen O kan følges av J-endelse for flertall og N for akkusativ. Man kan også bruke begge, men da skal J alltid være før N:
| tabloj | tablon | tablojn |
| hundoj | hundon | hundojn |
Man kan erstatte substantivets O-endelse med en apostrof, men bare når den ikke følges av J eller N:hund' = hundo, saĝ' = saĝo, am' = amo, kur' = kuro, Jokoham' = Jokohamo
Bruk av substantiver
Substantiv, eller rettere setningsdeler med substantiv som hovedord, har rollen i setninger akkurat somsubjekt,objekt,adjektivellervokativ,men de kan også ha rolle somnærmere beskrivelseellerpredikativ beskrivelse av andre ord:
-
La bona virino trankviligis sian soifon. - Den gode kvinnen slukket tørsten sin.
Setningsdelen la bona virino, hvis hovedord er substantivet virino, er subjekt.
-
Mi vidas leonon. - Jeg ser en løve.
Substantivet leonon er objekt (og har derfor akusativ-endelsen -N).
-
Ludoviko, donu al mi panon. - Ludvik, gi meg et brød.
Setningsleddet Ludoviko er vokativ.
-
Sur la fenestro kuŝas krajono kaj plumo. - I vinduet ligger en blyant og en penn.
Setningsleddet sur la fenestro er stedsadverbial (og har derfor stedspreposisjonen sur).
-
La dentoj de leono estas akraj. - Tennene til løven er skarpe.
Den substantiviske setningsdelde leonovirker som eiendomstillegg til den substantiviske setningsdelenla dento(og har derfor preposisjonen de.
-
Mi estas muzikisto. - Jeg er musiker.
Substantivet muzikisto er et predikativ som beskriver subjektet mi.
Substantivaktige småord
Noen småord kan på Esperanto ha rolle som substantiv i en setning, men de får likevel ikke O-ending. Slike ord kan være personlige pronomen, tabellord som ender på U og O, bokstavene i Esperantoalfabetet, tallene og småordet ambaŭ.
Også adverber som viser mengde kan ha en substantivaktig rolle.
Egennavn
Egennavn som har blitt "esperantisert" har alltid O-ending: Anno, Petro, Teodoro, Mario... Også egennavn som ikke har blitt "esperantisert" betraktes som substantiver, men de har vanligvis ikke O-ending: Anna, Peter, Theodore Roosevelt, Marie Curie, Deng Xiaoping Ved slike egennavn kan man utelate akkusativendelsen (-N), selv om ordets funksjon i setningen krever N-endelse. Se mer i beskrivelsen av akkusativ.